Neofustiger

Neofustiger
	Nomenklatur
	Neofustiger; Bruch, 1929
	Populærnavn
	køllebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Kortvinger
Underfamilie	Køllebiller
	Økologi
Antall arter:	1
Habitat:	på land, knyttet til maur
Utbredelse:	Sør-Amerika
	Inndelt i

Neofustiger er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller som er knyttet til maur.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten (ca. 1,5 millimeter), nærmest pæreformet køllbeille. Antennene er kraftige, tre-leddete, det ytterste leddet klubbeformet . Hodet er lengre enn bredt med bittesmå fasettøyne, pronotum ovalt, litt bredere enn langt, dekkvingene kraftig utvidet bakover, nokså korte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sannsynligvis er alle medlemmene i gruppen Clavigeritae knyttet til maur (de er myrmekofiler).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er beskrevet fra Argentina.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
    - Familien kortvinger (Staphylinidae)
      - Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
        Overstammen Clavigeritae
        Gruppen Clavigerini Leach, 1815
        Understammen Clavigerodina Schaufuss, 1882
        Slekten Neofustiger Bruch, 1929^[2]
        Neofustiger cochlearis Bruch, 1929

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020.
^ Bruch, C. 1929. Descripción de un género y de una nueva especie de Pseláfido mirmecófilo. Revista de la Sociedad Entomológica de Argentina 2: 157–160.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Antwiki - Neofustiger [1] Besøkt 2.4. 2024
(en) Neofustiger i Global Biodiversity Information Facility
Neofustiger – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_12617-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020.

[2] Bruch, C. 1929. Descripción de un género y de una nueva especie de Pseláfido mirmecófilo. Revista de la Sociedad Entomológica de Argentina 2: 157–160.

[1]

[2]