Nedre magasin (Fredriksten)
| Nedre magasin | |||
|---|---|---|---|
 Nedre magasin | |||
| Generelt | |||
| Sted | Fredriksten festning, Halden | ||
| Byggeår | 1683-85 | ||
| Endringer | Brant i 1826, gjenreist | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Ukjent (1685), B.N. Garben (1826) | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Materiale | Gråsteinsmurer, pusset tegl | ||
| Beliggenhet | |||
 Nedre magasin 59°07′10″N 11°23′45″Ø | |||
Nedre magasin også kalt Gamle provianthus eller Det gamle hvelvede magasin på Fredriksten festning i Halden er en bygning opprinnelig oppført i 1683-85, og gjenoppført etter brannen i 1826. Bygningen ble som resten av festningen administrativt fredet i 1928.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Nedre magasin ligger nederst i husrekken som ellers består av Øvre magasin og Den gamle kommandantbolig i hovedfestningen, også kjent som Citadellet. Bygningen ligger rett innenfor Vestre kurtineport. Kommandant Huitfeldt fikk i 1664 bygget et tømret provianthus i festningen, men det viste seg snart å bli for lite, og det ble i 1682 gitt ordre om å bygge et nytt provianthus i stein. Arbeidet tok til i 1683, og det ble ferdigstilt i 1685. Bygningen består av to fulle etasjer og loft. Veggene er tykke gråsteinsmurer, innvendig er vegger og hvelvinger i pusset teglstein. Etasjeskiller er i tre, og bygningen var opprinnelig ikke bombesikret. Under beleiringen i 1718 ble bygningen provisorisk bombesikret, og i 1723-25 ble bygningen endelig bombesikret ved at det ble bygget hvelv mot loftet,[1] samtidig som den ble forlenget med 30 alen.[2] Opprinnelig hadde bygningen et høyt valmet tak, noe som kan sees på de opprinnelige tegningene.[3][4] Etter brannen i 1826, ble taket gjenoppbygd som et lavere saltak. Taket er dekket med rød enkeltkrum teglstein.[5]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Bygningen var i bruk som provianthus fra 1685, og i 1692 var det innrettet tre melbinger og en grynbinge. I 1842 ble det rapportert at to rom i bygningen hadde hyller og ble brukt til oppbevaring av brød til garnisonen og fangene, de fire andre rommene ble brukt til å oppbevare korn og mel for bakeren og marketenterens varebeholdning. Senere ble det i 1880 oppbevart halm i bygningen, og fra rundt 1960 til 2001 ble bygningen brukt av Heimevernet til bl.a. lager, øvingslokale og skytebane.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Verneplan 2006, s. 133
- ^ Kavli 1963, s. 300
- ^ Kavli 1963, s. 293
- ^ Verneplan 2006, s. 136
- ^ Verneplan 2006, s. 135
- ^ Verneplan 2006, s. 133–135
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-08 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(no) «Fredriksten festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.