Hopp til innhold

Nara-perioden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Naraperioden (奈良時代, Nara jidai) er en periode i Japans historie som dekker årene fra 710 til 794. I 710 etablerte Keiser Gemmei hovedstaden Heijō-kyō (dagens Nara). Bortsett fra en periode på fem år, fra 740 til 745, da hovedstaden ble flyttet igjen, forble den hovedstaden i japansk sivilisasjon inntil keiser Kammu etablerte en ny hovedstad, Nagaoka-kyō, i 784. I 794 flyttet den deretter til Heian-kyō eller Kyoto.

Det meste av det japanske samfunn på denne tiden er basert på landbruk og bosetning i landsbyer. De fleste beboerne i disse tilhørte en religion som var basert på dyrkelse av naturånder og forfedreånder kalt kami.

Hovedstaden Nara var modellert etter Chang'an, hovedstaden i Tang-dynastiets Kina. På mange andre måter var den japanske overklassen preget av kineserne, deriblant ved å adoptere det kinesiske skriftsystem, kinesiske moter og buddhismen.