Nakşidil Sultan
| Nakşidil Sultan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Georgia | ||
| Død | 22. aug. 1817 Istanbul | ||
| Beskjeftigelse | Slave | ||
| Embete | |||
| Partner(e) | Abd-ul-Hamid I | ||
| Barn | Mahmud II | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Konstantinopel | ||
Nakşidil Sultan eller Naksh-i-Dil Haseki (osmantyrkisk: نقش دل سلطان; født i 1768, død 22. august 1817 i Beşiktaşpalasset i Istanbul i Det osmanske rike) var en validesultan i Det osmanske rike under sin sønn sultan Mahmud II fra 1808 til 1817.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Likesom de andre kvinnene i det keiserlige osmanske harem havnet hun der etter å ha falt offer for slavehandel, hvorpå hun son skikk var konverterte til islam og fikk et persisk navn, i hennes tilfelle Nakşidil ('Brodert i hjertet'), og fikk en tyrkisk-muslimsk oppdragelse innen hun ble presentert for sultan Abd ül-Hamid I som hans konkubine.
Hennes bakgrunn innen hun ble tatt som slavinne er ubekreftet, og det er blitt foreslått både at hun kom fra Georgia og fra Cirkassia, noe som på den tiden var den vanligste bakgrunnen for haremsslavene.[1]
Det finnes dessuten en berømt legende om at Nakşidil Sultan var Aimée du Buc de Rivéry, en kusine til Frankrikes keiserinne Joséphine de Beauharnais; Aimée forsvant på en reise til havs. Ifølge legenden ble Aimée du Buc de Rivérys skip bordet av barbareskpirater, som solgte henne på slavemarkedet tll Abd ül-Hamid Is harem. Det finnes imidlertid ingen beviser som bekrefter at Nakşidil Sultan og Aimée du Buc de Rivéry var en og samme person. Hadde det imidlertid vært slik, ville Sveriges og Norges konge Oscar II ha hatt et slektskapsbånd til en haremsslavinne som ble en tyrkisk sultans mor.
Konkubine[rediger | rediger kilde]
Nakşidil Sultan ble ved Abd ül-Hamid I mor til den blivende Mahmud II i 1785. Da Abd ül-Hamid I døde i 1789, ble han etterfulgt av sin brorsønn Selim III, og hun ble som sedvanen var flyttet til Eski Saray, det gamle palasset for pensjonerte konkubiner og tapte omsorgen for sin sønn.
I 1807 ble Selim III avsatt, og ble etterfulgt av Abd ül-Hamid Is eldre sønn, Mustafa IV. Denne gav i 1808 ordre om drepe både den avsatte Selim og sin halvbror prins Mahmud, men Mahmud klarte å flykte med hjelp av slavepiken Cevri.
Validesultan[rediger | rediger kilde]
Kort etter dette ble Mustafa IV avsatt i et kupp ledet av Alemdar Mustafa Pasha, og hennes sønn Mahmund II ble satt på tronen. Nakşidil Sultan fikk som hans mor tittelen valide sultan og ble den høyestrangerte kvinne i riket. Som sådan var hun høyt æret i haremet, men det er ingenting som tyder på at hun hadde noen innflytelse på politikken.[2]
Hun døde i død 22. august 1817 i Beşiktaşpalasset i Istanbul, sannsynligvis av tuberkulose.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Isom-Verhaaren, Christine (Juni 2006). «Royal French Women in the Ottoman Sultans' Harem: The Political Uses of Fabricated Accounts from the Sixteenth to the Twenty-first Century». Journal of World History. 17 (2): 159–196. JSTOR 20079373. doi:10.1353/jwh.2006.0038.
- Uluçay, M. Çağatay (2011). Padişahların kadınları ve kızları. Ötüken. ISBN 978-9-754-37840-5.