NOFX

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
NOFX
NOFX i New York i 2006
Foto: Gino Maccanti
OpphavCalifornia
Periode1983–
SjangerPunk
Aktive år1983–
PlateselskapMystic Records
Epitaph Records
Fat Wreck Chords
Nettstedhttp://www.nofxofficialwebsite.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Fat Mike (Mike Burkett)
Erik Sandin
Eric Melvin
El Hefe (Aaron Abyeta)
Tidligere medlemmer
Scott Sellers
Scott Aldahl
Dave Allen
Dave Casillas
Steve the Caucasian (Steve Kidwiller)
Andre forhold
NOFX på Commons

NOFX er et punkband fra California dannet i 1983.

Den originale besetningen besto av vokalist/bassist Fat Mike (Mike Burkett), trommeslager Erik Sandin og gitarist Eric Melvin. Siden 1991 har også El Hefe (Aaron Abyeta) vært fast medlem på gitar og trompet.

Bandet har et mangfoldig musikalsk uttrykk med elementer fra både punk og ska men blir ofte plassert i sjangeren pop-punk. Tekstene er typisk satire med emner som politikk, samfunn, subkulturer, rasisme, musikkindustrien og religion.

Til sammen har de solgt over 6 millioner album over hele verden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Deres første innspilling var en demo i 1983 men ble aldri utgitt. I 1985 kom EP-en med samme navn som bandet, NOFX, gitt ut av Mystic Records. Denne ble senere gitt ut som en del av albumet Maximum RocknRoll i 1992.

For et års tid forlot Erik Sandin bandet og ble først erstattet av Scott Sellers, senere av Scott Aldahl. Dave Allen var med i bandet omtrent i fire måneder før han døde i en bilulykke.

I 1986 kom EP-en So What if We're on Mystic!. Dave Casillas ble med på gitar i 1987 og deltok på EP-en The P.M.R.C. Can Suck on This!.

Etter innspillingen av Liberal Animation i 1988 forlot Dave Casillas til fordel for Steve the Caucasian (Steve Kidwiller). Albumet ble produsert sammen med Brett Gurewitz fra Bad Religion. I 1989 signerte NOFX en avtale med av Gurewitz' plateselskap Epitaph Records og ga ut S&M Airlines (1989) og Ribbed (1990) før Liberal Animation ble relansert i 1991.

Innen 1991 hadde det vært mange endringer i besetningen, men nå hadde de tre opprinnelige medlemmene gått sammen og fått med seg El Hefe.

White Trash, Two Heebs and a Bean som kom ut i 1992 hadde opprinnelig tittelen White Trash, Two Kikes, and a Spic, men ble endret etter ønske fra Eric Melvins jødiske bestemor («kike» er nedsettende slang for «jøde», «spic» er nedsettende slang for «latinamerikaner»).

I 1994 kom det kommersielle gjennombruddet med Punk in Drublic. Samme år hadde The Offspring suksess med Smash og Green Day med Dookie og pop-punken fant veien til hitlistene. Samtlige album utgitt etter Punk in Drublic (som toppet på 12.-plass) har nådd topplisten US Billboard 200.

Deres første konsertalbum, I Heard They Suck Live!! kom i 1995

Heavy Petting Zoo kom i 1996, og er deres tregeste album noensinne, noe Fat Mike selv synes. Albumet solgte langt fra like mange eksemplarer som det forrige albumet. Året etter, i 1997, kom So Long and Thanks For All the Shoes, der bandet gikk tilbake til raske og kraftfulle sanger.

I 1999 ga NOFX ut The Decline, en EP bestående av kun ett 18-minutters spor med en satirisk tekst som angriper amerikansk politikk og juss. The Decline, som varer i hele 18 minutter og 23 sekunder, er den lengste punk-sangen som noensinne er spilt inn (kun toppet av Crass' 22-minutters Yes Sir, I Will).

Året etter kom det åttende full-lengde albumet, Pump Up the Valuum, som skulle bli det siste albumet til NOFX som ble gitt ut på Epitaph.

I 2003 kom War on Errorism, et album med politiske sanger, som markerte starten på bandets anti-Bush-kampanje. Frontfigur Fat Mike opprettet nettstedet punkvoter.com, ga ut samlealbumene Rock Against Bush og Rock Against Bush II som begge nådde hitlistene i USA og organiserte en «Rock Against Bush»-turné med flere band over hele USA.

I februar 2005, begynte bandet med 7" of the Month Club. Dette måtte man bestille på forhånd, og da fikk man en ny EP hver måned, som hver inneholdt to eller tre nye sanger. Denne klubben varte fra februar 2005 til mars 2006 (12 utgivelser).

EP-en Never Trust a Hippy kom ut i mars 2006, og den inneholdt et par nye sanger som var på albumet som kom like etter: Wolves in Wolves' Clothing. Dette var det første albumet som ble produsert av Bill Stevenson.

I januar 2007, spilte NOFX tre konserter i San Francisco, California, som ble tatt opp og gitt ut som deres andre konsertalbum They've Actually Gotten Worse Live! På dette albumet sørget de for at de ikke spilte noen av sangene som allerede var gitt ut på det første live-albumet I Heard They Suck Live!! fra 1995.

Senere samme året la NOFX ut på en lang verdensturné med to kameraer, noe som ble grunnlaget for TV-showet og turnédokumentaren NOFX: Backstage Passport.

I februar 2009 spilte NOFX tre jubileumsshow, for å feire 25-årsjubiléet deres. De fikk med seg tidligere medlemmer Steve Kidwiller og Dave Casillas for å spille på noen gamle sanger. Deres tolvte studioalbum Coaster ble gitt ut i april 2009, og ble produsert av Bill Stevenson, som også hadde produsert det siste albumet.

På Warped Tour 2009 skal bandet spille, noe de har gjort mange tidligere år.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet er hentet fra et annet bandnavn, «Negative FX»[1][2]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

  • 1988 – Liberal Animation
  • 1989 – S&M Airlines
  • 1991 – Ribbed
  • 1992 – White trash, two heebs and a bean
  • 1994 – Punk in drublic
  • 1996 – Heavy petting zoo
  • 1997 – So long, and thanks for all the shoes
  • 2000 – Pump Up The Valuum
  • 2003 – The War on Errorism
  • 2006 – Wolves in Wolves Clothing
  • 2009 – Coaster

Livealbum[rediger | rediger kilde]

  • 1995 – I Heard They Suck Live!!
  • 2007 – They've Actually Gotten Worse Live!

EP-er / Singler[rediger | rediger kilde]

  • 1985 – NOFX
  • 1986 – So What If We're On Mystic
  • 1987 – The P.M.R.C. Can Suck On This
  • 1992 – The Longest Line
  • 1992 – Liza and Louise
  • 1994 – Don't Call Me White
  • 1995 – Leave It Alone
  • 1995 – HOFX
  • 1996 – Fuck The Kids
  • 1997 – All of Me
  • 1999 – Timmy The Turtle
  • 1999 – The Decline
  • 1999 – Louise and Liza
  • 2000 – Pods and Gods
  • 2000 – Bottles To The Ground
  • 2001 – Fat Club
  • 2001 – Surfer
  • 2003 – Regaining Unconsciousness
  • 2003 – Franco-Un American
  • 2003 – 13 Stiches
  • 2005 – 7 inch Of The Month Club (12 forskjellige)
  • 2006 – Never Trust a Hippy

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. april 2008. Besøkt 30. april 2007. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 3. mars 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=NOFX&oldid=23170119»