Munkehagen (gård)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Munkehagen er et område som i middelalderen i det store og hele lå innafor grensa for Oslos takmarker. Munkehagen strakte seg langt oppover Ekebergs nord og vesthellinger og inkluderte blant annet området senere kjent som Munkebråten eller Lille Ekeberg gård. Innafor takmarksområdet kunne Oslo-borgerne fritt hente ved og mose til husholdningene. Fra slutten av 1200-tallet var eiendomsbesitter for Munkehagen Fransiskanerklosteret i Oslo. Etter reformasjonen ble Munkehagen lagt til kronen, nærmere bestemt til Oslo hospital. Hospitalet, eller spitalen som det gjerne ble kalt, fikk husrom i fransiskanerklosterets gamle bygninger.[1]

Navnet Munkehagen dukker opp i skriftlige kilder fra 1660-tallet, da som navn på Oslo hospitals omkringliggende marker og enger. Oslo hospital overtok husene og brorparten av eiendommene til Fransiskanerne i kjølvannet av reformasjonen. Etter hvert deles Munkehagen opp:

... Søndre Munkehagen omfattet Grønlia og Kongshavn, mens Nordre Munkehagen omfattet området fra skråningen bak hospitalet til Kvernerskogen. Den delen av området som lå øst for der Ryenbergveien går i dag, ble benevnt Munkebråten. Nordre Munkehagen ble tidlig på 1800-tallet delt i eiendommene Svingen og Lille Ekeberg. ... Lille Ekeberg, som stort sett tilsvarte det gamle Munkebråten, ble delt på midten av 1800-tallet. Den nordre delen ble kalt Rustadløkken etter eieren M. Rustad.

Oslo byleksikon, utgave fra år 2000

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1550: Oslo hospital hadde fått «hestehavnen med fossen og sagen, som altsammen tidligere hadde hørt til Gråbrødre-klostret. Denne havnen hadde bevart navnet Munkehagen efter de gamle eierne. Den lå søndenfor Alnaelven og gikk ned til den, strakte sig i øst op til gården Kverner og gikk så oppover Ekebergåsen ... »
  • 1663: I jordeboka nevnes en sag i Munkehagen, som kort tid etter ble nedlagt.[1]
  • 1701: Hospitalforstander og forpakter av Munkehagen skriver i sin innberetning om den østre delen av Munkehagen som er gjerdet inn og kalles Bagerengen.
  • 1745: Søndre Munkehagen er forpaktet bort til Alunverket.
  • 1748: «Svingen under Egeberg» nevnes.
  • 1767: Svingen (også omtalt som Nordre Munkehagen) nevnes første gang i en kirkebok: Ole Olsøn Svingen død 1767 O. H. kirke.
  • 1827 holdes auksjon over følgende Oslo hospitals-eiendommer: «Store Munkehagen, Bagerengen, Nordre-Munkehagen, med underliggende Brug, Svingen kaldet, samt Havnegangen Munkebråten og Lille-Egeberg.»[2]
  • 1827: Svingen fradeles og blir matrikulert.
  • 1829: Svingen selges på auksjon fra Oslo Hospital til Madame Anne Marie Grue og ble hennes landsted med 50 mål dyrket mark. Svingen omfattet mesteparten av nedre området av Ekebergskrenten, bortsett fra en bit i det nordøstre hjørne som grenset mot Kværner i øst og Alna i nord. (Svingen utparsellerte noen småtomter fra ca. 1830. Utparselleringa akselererte etter byutvidelsen av 1859 som skapte grunnlaget for Ekebergskrentens frodige forstadsbebyggelse).
  • 1836-matrikkelen: Området som i etterreformatorisk tid kalles Munkehagen, har tre ulike matrikkelnumre (og fire ulike løpenumre): «Munkehagen søndre» har matrikkelnummer 152 (og løpenummer 222). «Munkehagen nordre og Munkebråten» – også kalt Svingen og Egeberg lille – har matrikkelnummer 154 (og løpenummer 224-225). «Bagerengen» har matrikkelnummer 155 (og løpenummer 226).
  • 1844: Vibe-Irgens kart fviser et gårdsbøl ved navn Munkehagen med samme gårdsnummer som Lille Ekeberg (134).
  • 1865: Området nord for Ryenbergveien og ned til Alnaelva fradeles og selges til brennevinshandler Rustad. Parten får navnet Rustadløkka etter kjøperen.[3]
  • 1876: «Eiendommen Munkehagen eller Rustadløkken i Østre Aker, ved Siden af Qværner Brug» er til salgs.[4]
  • 1885-matrikkelen, en rekke tomter under Nordre munkehagen er forpaktet bort.[5]
  • 1886-matrikkelen har Høienholm med gådsnummer 134/1 og Ekeberg lille med gårdsnummer 134/2.
  • 1916: «Kristiania reenholdsverks eiendom Munkehagen» i Loelvdalen nevnes i Stortingforhandlinger.

Info som bør gås gjennom[rediger | rediger kilde]

Høienholm – står fram som hovedbølet i nyere tid 134/1 (var 10 mål). Lille Ekeberg 134/2 (150 mål). England 134/3 (kun villa på 1,5 mål).

Navnet Høienholm har trolig sammenheng med at eieren har satt opp sine gårdshus på tomta som seinere fikk adressa Brannfjellveien 8: Eiendommen fikk navn etter det nye hovedbølets beliggenhet oppe på Ekebergskrenten. Høyenholm ble skilt ut fra Svingen i 1861 og strakte seg nedover skråningen langs veien Utsikten.   Navnet Høienholm har trolig sammenheng med at eieren har satt opp sine gårdshus på tomta som seinere fikk adressa Brannfjellveien 8: Eiendommen fikk navn etter det nye hovedbølets beliggenhet oppe på Ekebergskrenten. Høyenholm ble skilt ut fra Svingen i 1861 og strakte seg nedover skråningen langs veien Utsikten.

Navnet England/Engeland var tidligere husmannsplassen Berget under Ekeberg gård som skiftet navn til England (Engeland) etter ordet eng. Dette var en stor husmannsplass fra slutten av 1700-tallet. Senere når en villatomt på 1,5 mål ble solgt fra Munkebråten/Lille Ekeberg fikk den navnet England. Den har adressa Brannfjellveien 77 og her står fremdeles hus og uthus som er bygget sammen. En kuriositet: Plassen England under Store Ekeberg skiftet navn til Frankrig for å skille den fra nabohuset med samme navn. Her har noen misforstått at det kom av ordet eng og ikke landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Semmingsen, Ingrid 1910-1995; Fischer, Gerhard 1890-1977; Berg, Arno (1939). Oslo hospitals historie. Oslo: Aschehoug. 
  2. ^ Morgenbladet 1827.04.24. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 24. april 1827. 
  3. ^ St. Hallvard. 1989 Vol. 67: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Oslo: Oslo Byes Vel. 9999. ISBN 00362859 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp).  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Aftenposten 1876.08.07. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 7. august 1876. 
  5. ^ Petersen, A. 1825-1891 (1886). Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885. Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.