Mozart og frimureriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wolfgang Amadeus Mozart var frimurer i de siste syv siste årene av sitt liv. Den frimurerorden som han tilhørte, spilte en viktig rolle i hans liv og verker.

Den 14. desember 1784 ble han gjennom sin nære venn Freiherr Otto von Gemmingon innviet i losjen Zur Wohltätigkeit («Veldelighet») i Wien.[1] Den 7. januar 1785 ble han innviet i andre grad (svenn), og den 22. april 1785 ble han innviet i tredje grad som mestermurer.[1]

Mozart deltok også i møtene til losjen Zur wahren Eintracht («den sanne harmoni»), som ble ledet av naturalisten Ignaz von Born. Dette var den største og mest aristokratiske losjen i Wien, og Mozarts besøk i denne losjen er bevart i losjens møteprotokoller.[2]

Gjennom en reform den 11. desember 1785 (Freimaurerpatent) ble Zur wahren Eintracht slått sammen med to andre losjer, og Mozart kom deretter til å tilhøre losjen Zur Neugekrönten Hoffnung («det nye kronede håp»).[3]

De bevarte frimurer-dokumenter forteller at Mozart var høyt ansett av andre frimurere. Mange av hans nære venner var frimurere. Under sitt besøk i Wien, ble også hans far Leopold Mozart frimurer.[4]

Ideologi[rediger | rediger kilde]

På Mozarts tid bestod frimureriet av to hovedretninger, der noen hovedsakelig var opptatte av mystikk og okkultisme, mens andre var mer engasjerte i opplysningstidens idealer om humanisme og naturvitenskap. Det er blitt hevdet at Mozart tilhørte den siste retningen.[5] Enkelte er også tilbøyelige til å identifisere denne fraksjonen med Illuminatus-ordenen,[6] ved å påpeke at Mozart var en nær venn av dens grunnlegger Adam Weishaupt.[6]

Illuminati fremmet blant annet de humanistiske synspunktene til de franske filosofene Jean-Jacques Rousseau og Denis Diderot, deriblant at tilhørighet til en høy sosial klasse ikke var ensbetydende med at man var åndelig opplyst. Disse filosofene hevdet at folk av lavere klasser kunne være noble i ånden, liksom folk av høyere klasser kunne være middelmådige. Dette synspunktet finner man igjen i operaer av Mozart. I operaen Figaros bryllup, som var basert på et teaterstykke av frimureren Pierre Beaumarchais, blir Figaro fra den lavere klasse fremstilt som helten, mens grevinnen Almaviva er den ukultiverte personen.[7]

Det finnes likevel ikke beviser for at Mozart tilhørte Illuminati. Listene over medlemmer som ble beslaglagt av de bayerske myndighetene, viser at Mozarts mentor Gottfried van Swieten var medlem av Illuminatus-ordenen,[8] men Mozart selv er ikke nevnt.

Musikken[rediger | rediger kilde]

Scene-design med frimurersymboler til Mozart's opera Tryllefløyten, av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, ca. 1815.

Frimurere brukte musikk i deres ritualer, og anvendte Jean-Jacques Rousseaus humanistiske synspunkter på musikkens mening der dens rolle var å fremme gode dyder.[9] Noe slikt forutsetter en musikk-stil som var helt forskjellig fra den galante stilen, som var dominerende på denne tiden. Mozarts stil er ofte referert til som «humanistisk», og er i samsvar med frimurernes syn på musikk.[10]

Musikken til frimurerne inneholdt musikalske fraser og former som hadde spesifikke semiotiske meninger. Innvielses-ritualet i frimurerlosjen ble for eksempel innledet med at kandidaten kakket tre ganger på døren for å be om adgang til medlemskap. Dette er uttrykt musikalt på følgende måte:

Noteeksempel

Disse notene er hentet fra Mozarts opera Tryllefløyten i dens ouverture, og antyder åpningen av en innvielse i en frimurerlosje.[11]

Mange andre eksempler på musikalske symboler i frimurer-ritualer, forekommer i Mozarts komposisjoner. De inkluderer bruken av suspensjoner for å indikere vennskap og broderskap, bruken av tredelt harmoni for å ivektlegge betydningen av tallet tre i frimureriet, og spesielle rytmer og harmonier som symboliserer mot og andre egenskaper.[11]

Liste over Mozarts frimurer-komposisjoner[rediger | rediger kilde]

Dette er verker som Mozart komponerte for å brukes i losjemøter.

  • Lied (sang) Gesellenreise, K. 468, «for bruk ved innvielse av nye svenner (II º)», mars 1785
  • Kantate for tenor og mannskor «Die Maurerfreude», K. 471, premiere 24. april 1785
  • Frimureres begravelses-musikk (Maurerische Trauermusik), K. 477/479a, ikke senere enn november 1785.
  • To sanger, K. 483 og K. 484, for å feire åpningen av losjen Zur Neugekrönten Hoffnung; 14. januar 1786.
  • Kantate for tenor og piano, Die ihr die unermesslichen Weltalls Schöpfer ehrt, K. 619 (1791)
  • Den lille frimurer-kantaten (Kleine Freimaurer-Kantate) med tittelen Laut verkünde unsre Freude, for solo, mannskor og orkestre, K. 623, premiere under Mozarts ledelse 18. november 1791.

Liste over frimurere i Mozarts omgangskrets[rediger | rediger kilde]

Dette er en liste over noen frimurere i Mozarts omgangskrets frimurere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Solomon 1995, side 321
  2. ^ Deutsch 1965, side 231.
  3. ^ Solomon, side 322
  4. ^ Deutsch 1965
  5. ^ Solomon 1995, side 327
  6. ^ a b Thomson 1977, side 14
  7. ^ Thomson 1977, side 107
  8. ^ Rene Le Forestier: Les Illumines de Baviere et la Franc-Maçonnerie Allemande, Hachette et cie, Paris, 1915, side 400
  9. ^ Thomson, 1977, side. 41
  10. ^ Thomson, 1977, side 60
  11. ^ a b Thomson 1977, side 42
  12. ^ Deutsch (1965, 236): «Den [11. februar 1785] ble Haydn innviet i «harmoni»-losjen; men han dukket aldri mer opp og kom aldri lenger enn til graden lærling.»
  13. ^ Braunbehrens 1990, side 318

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Volkmar Braunbehrens: Mozart in Vienna. New York: Grove and Weidenfeld, 1990
  • Otto Erich Deutsch: Mozart: A Documentary Biography. Stanford: Stanford University Press, 1965
  • Maynard Solomon: Mozart: A Life. Harper Collins, 1995 ISBN 0-06-019046-9
  • Katherine Thomson: The Masonic Thread in Mozart. London: Lawrence and Wishart, 1977, ISBN 0-85315-381-7