Mortensnes kulturminneområde

Mortensnes kulturminneområde er et særegent kulturminneområde i bygda Mortensnes (nordsamisk: Ceavccageađge) i Nesseby kommune i Finnmark. Området anses som ett av de rikeste og mest mangfoldige kulturminneområder i Europa. Det er mengden og variasjonene i kulturminnetyper, den uavbrutte tidslinjen og kulturell kontinuitet som gjør området spesielt. Området dokumenterer en titusenårig ubrutt bosettingshistorie, og gir et bilde av sentrale trekk i utviklingen av bosettingen i Finnmark etter siste istid. Området gir også et bilde av bakgrunnen for og framveksten av samiske kulturtrekk.

Forvaltning og bevaring[rediger | rediger kilde]

I 1988 ble 1100 dekar på Mortensnes fredet som sammenhengende kulturminneområde av Miljøverndepartementet^[1], og har siden 2004 vært forvaltet av Sametinget. Varanger Samiske Museum har ansvar for skjøtsel og formidling av området.

Sametinget foreslo i 2012^[2] Mortensnes kulturminneområde og tre andre beslektede kulturminneområder^[3] som forslag til Norges tentative liste til FNs verdensarvliste. De øvrige kulturminneområdene i forslaget er Kjøpmannskjølen (nordsamisk: Noidiidčearru) i Båtsfjord kommune, Gollevárri kulturminneområde (norsk: "gullfjell") i Tana kommune og Gropbakkengen (nordsamisk: Ruovdenjunovta) i Nesseby kommune.

Det samlede forslaget fra Sametinget har fått navnet Várjjat Siida^[4].

Funn i området[rediger | rediger kilde]

På Mortensnes kulturminneområde finnes spor etter bosetting i form av teltringer og tufter på strandlinjer etter tidligere tiders havnivåer. Fra yngre steinalder og tidlig metalltid er tuftene gjerne store og dype. Området inneholder også et stort, førkristent gravfelt, som dateres fra ca. 1000 år f.Kr. til 1500 år e.Kr. Over 400 graver er anlagt i steinur.

I tillegg omfatter området ulike offerplasser, som offerplassen som har gitt navn til stedet, Transteinen (nordsamisk: Ceavccageađge). En skriftlig kilde fra 1800-tallet forteller at steinen ble smurt inn med tran for å sikre god fiskelykke.

Flere fangstanlegg og fangstgroper for rein er også avdekket i nærområdet, samt spor etter bruk av ulike materialer, ulike bearbeidingsteknikker og redskaper, blant annet rester av gjenstander av keramikk^[5] og metall.

Ett av de eldste skifunn i Norge^[6] stammer fra en av gravene i området, og ble gjort i 1853. Skiene er datert til 400 år f.Kr.

Det er forbundet en rekke sagn og fortellinger til flere forhold og steder i området.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Mortensnes kulturminneområde, Riksantikvaren 12. oktober 2004
^ Mortensnes bør på verdensarvlista, NRK Sápmi 24. januar 2013
^ St.Meld 48 (2012-2013) Sametingets virksomhet 2012, Regjeringen.no
^ Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine., Sametinget
^ Gjenstander av keramikk Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine., Loundu.no
^ Ski Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. Loundu.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Vorren Ø. og Eriksen, H.K. (1993) Samiske offerplasser i Varanger. Nordkalott-Forlaget, Senja. ISBN 8273801667
Schanche, A. (2000). Graver i ur og berg Davvi Girji OS, Karasjok. ISBN 8273744558
Schanche, K. (1988). Mortensnes - en boplass i Varanger Universitetet i Tromsø.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[1] Mortensnes kulturminneområde, Riksantikvaren 12. oktober 2004

[2] Mortensnes bør på verdensarvlista, NRK Sápmi 24. januar 2013

[3] St.Meld 48 (2012-2013) Sametingets virksomhet 2012, Regjeringen.no

[4] Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine., Sametinget

[5] Gjenstander av keramikk Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine., Loundu.no

[6] Ski Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. Loundu.no

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]