Samiske kulturminner i Norge
Samiske kulturminner i Norge omfatter alle spor etter menneskelig virksomhet i landets fysiske miljø som har tilknytning til samene. Slike spor kan være bygninger, boplasser, fangstanlegg, skytteskjul og kjøttgjemmer, naust og sjøbu, gravplasser, offerplasser og gjerder.[1] I henhold til kulturminneloven er alle samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre, automatisk freda. For yngre kulturminner må det fattes vedtak om fredning.[2] Også immaterielle minner, som stedsnavn, sagnsteder, hellige steder og møteplasser, hører inn under begrepet kulturminner.[2]
Siden 2001 har Sametinget vært forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner i hele Norge.[1] Samiske kulturminner er også ett av Riksantikvarens ti bevaringsprogrammer, som har som hovedmål å registrere alle samiske bygninger som er automatisk freda, og utarbeide en plan for sikring og istandsetting av disse.[3] Et omfattende registreringsarbeid ble starta i 2012.[4] Målet er at alle de automatisk freda, samiske bygningene og tilstanden deres skal være kartlagt innen 2017, og det skal også foreligge en plan for sikring, vedlikehod og istandsetting.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sametinget – Kulturminner Arkivert 20. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- ^ a b Miljølære – Samiske kulturminner og landskap
- ^ Riksantikvaren – Samiske kulturminner Arkivert 21. september 2013 hos Wayback Machine.
- ^ «Nå starter registreringen av samiske kulturminner», NRK, 22. juni 2012.
- ^ «Framtid med fotfeste», kap. 4: «Gjenstående utfordringer for å nå 2020-målene og politiske grep i kulturminnearbeidet i årene som kommer». Melding til Stortinget fra Miljøverndepartementet, 26. april 2013.