Hopp til innhold

Montagu Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Montagu Island
Montagu Island
Sattelittbilde av øya
Geografi
PlasseringSør-Atlanteren
Øygruppe / del avSør-Sandwichøyene
Areal 110 kvadratkilometer
Lengde 12 kilometer
Bredde 11 kilometer
Høyeste punktMount Belinda (1 370 moh)
Administrasjon
LandSør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes flagg Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, som er et britisk oversjøisk territorium
Største bosetning- (Øya er ubebodd)
Posisjon
Kart
Montagu Island
58°27′S 26°22′V

Montagu Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Montagu Island er den største øya i Sør-Sandwichøyene og er 12 km lang og 10 km bred. 90% av overflaten er snødekt. Mount Belinda er øyas høyeste fjell med 1 370 moh, som inntil et utbrudd i 2002 var antatt å være en inaktiv vulkan. Øya hadde sist et utbrudd i 2005. (en)[1]

Montagu Island ble oppdaget i 1775 av James Cook, som oppkalte øya etter John Montagu.

Referanser

[rediger | rediger kilde]