Montagu Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Montagu Island
Montagu Island
Sattelittbilde av øya
Sattelittbilde av øya
Geografi
PlasseringSør-Atlanteren
ØygruppeSør-Sandwichøyene
Høyeste punktMount Belinda (1 370 moh)
Administrasjon
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, som er et britisk oversjøisk territorium
Største bosetning- (Øya er ubebodd)
Plassering

Montagu Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Montagu Island er den største øya i Sør-Sandwichøyene og er 12 km lang og 10 km bred. 90% av overflaten er snødekt. Mount Belinda er øyas høyeste fjell med 1 370 moh, som inntil et utbrudd i 2002 var antatt å være en inaktiv vulkan. Øya hadde sist et utbrudd i 2005. (en)[1]

Montagu Island ble oppdaget i 1775 av James Cook, som oppkalte øya etter John Montagu.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 58°25′S 26°23′V