Monkwearmouth-Jarrow Abbey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klosterruinene ved Jarrow foran St Paul's Church
St Peter's Church

Monkwearmouth-Jarrow Abbey er et dobbeltkloster (kloster som kombinerte et adskilt samfunn for både munker og nonner innenfor en institusjon) ved elven Wear i Monkwearmouth og ved elven Tyne i Jarrow i Tyne and Wear, England. Klosterets offisielle navn er «Klosterkirken for sankt Peter og sankt Paulus, Monkwearmouth-Jarrow». Det har siden 27. januar 2012 vært oppført på Storbritannias tentative verdensarvsliste, men søknaden ble siden lagt på hyllen etter evaluering.[1][2]

Klosteret ble grunnlagt i år 674 av den anglosaksiske abbeden Benedict Biscop, og klosteret var i virksomhet fram til 1545 ved oppløsningen av Englands klostre. Jarrow, som det til daglig kalles, ble et senter for angelsaksisk lærdom i nordlige England og dets fremst lærde som kom herfra var Beda. I nærhetene av ruinene av Jarrow er et museum, Bede's World, dedikert til livet og tidsalderen som Beda levde i og for å markere de angelsaksiske kulturelle prestasjonene.

Beda[rediger | rediger kilde]

Det bibliotek som Benedict hadde anskaffet seg ved sine reiser til Roma og gitt til klosteret ble ikke bare en krybbe for engelsk kunst, men også for engelsk litteratur. Jarrow er hvor Beda fikk sin første undervisning under beskyttelse av Ceolfrith, som ble utpekt av Benedict, fra han var sju år gammel. Her ble Beda boende resten av sitt liv, skrev og døde som en munk. Ved sin død i 735 hadde Beda etablert seg selv som Englands ledende autoritet innen historie og Bibelen, og fikk en vital post-mortem innflytelse på klosterets framtid. Hans skrifter, fremst var Historia ecclesiastica gentis Anglorum, ble så populær på 700-tallet at de ikke bare sikret klosterets omdømme, men påvirket også utviklingen av Monkwearmouth-Jarrows særskilte insulære skrift med minuskel, utviklet for øke hastigheten i bokproduksjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]