Moderne ungdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moderne ungdom
orig. Älskling, jag ger mig
Generell informasjon
FilmtypeLangfilm
SjangerKomedie
Utgivelsesår1943
Prod.landSvensk
Lengde1 t. 18 min.
SpråkSvensk
Bak kamera
RegiGustaf Molander
ProdusentHarald Molander
(produksjonsleder)
ManusforfatterGösta Stevens
Gustaf Molander
Basert påMark Reeds skuespill Yes, My Darling Daughter
MusikkGunnar Johansson
SjeffotografÅke Dahlqvist
KlippOscar Rosander
Foran kamera
Hovedrolle(r)Sonja Wigert
Hampe Faustman
Annen informasjon
FilmformatSvart-hvitt
Prod.selskapAB Svensk Filmindustri
Premiere10. april 1943
(Kinoene Flamman og Victoria, Göteborg, Sverige)
Eksterne lenker

Moderne ungdom (svensk: Älskling, jag ger mig) er en svensk svart-hvitt filmkomedie fra 1943 i regi av Gustaf Molander. Manuset ble skrevet av Gösta Stevens og Molander. Det bygger på amerikanske Mark Reeds skuespill Yes, My Darling Daughter, som hadde urpremiere i The Playhouse i New York City 2. september 1937 og svensk premiere på Dramaten i Stockholm 21. mai 1938. Warner Bros. Pictures kjøpte filmrettighetene for hele verden av Mark Reed og filmatiserte hans skuespill i regi av William Keighley i 1939. SF kjøpte i 1941 filmrettighetene for Skandinavia og Finland av Warner Bros. for en periode av fem år, iberegnet visningstiden. Ettersom lisenstiden ble beregnet fra 28. august 1941 (den dagen som avtalen ble inngått) samt at filmen først var klar for premiere i 1943, gjenstod det kun 2 1/2 år for distribusjonen av filmen. Da lisenstiden utløp ble filmens originalnegativ samt 19 av 20 framstilte kopiene ødelagt i henhold til avtale.[1]

Innspillingsfakta[rediger | rediger kilde]

Den ble spilt inn i 28. september – 27. november 1942 i Filmstaden i Råsunda.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Marianne er datter av skipsreder Carleman og hans hustru Annie. Annie er en forfatter kjent for sitt liberale verdisyn. Mor og datter diskuterer om det meste med hverandre, men ikke om kjærlighet. Marianne synes at hun ikke er spesielt interessert i det, selv om hun har følge med legestudenten Bertil. Selv vil Marianne drive med journalistikk.[1]

En helg kommer bokforlegger Berg på besøk. Han har kjent Annie siden ungdomsårene og prater med henne om utgivelsen av hennes seneste bok. Den nyskilte faster Bibbi, Carlemans søster, er på jakt etter en ny mann. Hun utsetter Berg for sine forførelseskunster, som han ikke besvarer. Marianne ber Berg om å hjelpe henne med å finne et arbeid. Bertil forteller at han har tenkt å søke lykken i USA. Marianne skjønner først da hvor meget hun holder av ham og blir lei seg. Hun foreslår at de to skal tilbringe noen dager i ensomhet i familiens sommerhytte. Den høyst moralske Bertil vil først si nei til forslaget, men gir seg raskt på grunn av hennes overtalelsesevne. De bestemmer at Marianne skal lyve om at hun kommer til å tilbringe helgen sammen med noen venner.[1]

Faster Bibbi hører tilfeldigvis på en telefonsamtale mellom disse to og skjønner raskt deres plan. Hun forteller alt for Annie, som umiddelbart kaller Marianne til seg. Annie er riktignok frigjort og moderne i sine synspunkter, men blir meget bestyrtet over hva datteren vil gjøre. Marianne påpeker for moren at hun var med på liknende ting i sin ungdom. Annie forstår at hun må ta konsekvensen av den frie oppdragelsen som hun har gitt datteren. Hun vil ikke bli kalt hykler og gir derfor Marianne tillatelse til utflukten. Gjennom en stille overenskomst mellom mor og datter blir det bestemt at skipsreder Carleman skal bli holdt utenfor. Faster Bibbi sørger nok en gang for at ingen skal være uvitende om hva som skjer. Når Marianne vender hjem etter helgen med Bertil blir hun møtt av en meget sint far som krever at de to umiddelbart må forlove seg. Det vil ikke Marianne. Hun avviser til og med Bertils frieri en stund senere, fordi hun ikke vil bli tvunget inn i et ekteskap.[1]

Berg forteller at han har skaffet Marianne en stilling som sekretær i USA, noe hun aksepterer med glede. Marianne og Bertil skal reise til USA på samme båt, en båt som blir eid av hennes far. Ved hjelp av Bertil, hvis moral Carleman har lært seg å sette pris på, ordner han et krigsbryllup for sin motstrebende datter. Det er et nygift ektepar som sammen begynner på reisen til USA.[1]

Rolleliste (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Älskling, jag ger mig». Svensk Filmdatabas. Svenska Filminstitutet. Besøkt 28. juli 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]