Moby Grape

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Moby Grape er en amerikansk rockegruppe fra 1960-tallet i San Francisco som er kjent for at alle de fem medlemmene bidro både til låtskrivingen og sang, og at de kollektivt blandet elementer fra folkemusikk, blues, country, og jazz sammen med rock og psykedelisk musikk. De var en av få grupper hvor alle medlemmene sang førstevokal. Gruppen, selv om flere av de opprinnelige medlemmene ikke lenger deltar, fortsetter tidvis å opptre ut på 2010-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Moby Grape er avledet fra en intern vits: Hva er stort, purpur og svømmer i havet?[1] Mens de andre bandene fra San Francisco spilte lange, psykedelisk jamsession, spilte Moby Grape korte, fengende sanger på 3 minutter som var komponert, spilt og sunget hver av medlemmene. Moby Grapes trommeslager, Don Stevenson, kalte låtskriverprosessen for en «kollektiv bevissthet».[2] Gruppens fem medlemmer liten felles historie og var svært forskjellige. Gitaristen Peter Lewis og bassist Bob Mosley kom fra surfeband i sørlige California. Stevenson og gitaristen Jerry Miller hadde spilt i et band fra Seattle. Kanadiskfødte Skip Spence hadde på dette tidspunktet akkurat forlatt Jefferson Airplane, et annet band fra San Francisco. Til tross for dette var de meget samspilte og sang bemerkelsesverdige tette harmonier.[2]

Debutalbumet Moby Grape (1967) er en av de sterkeste utgivelser fra denne perioden og med rimelig kommersiell suksess. Utgivelsen er bakgrunnen for at mange karakteriserer Moby Grape som et av de beste bandene fra San Francisco på 1960-tallet, og albumet har helt fram til i dag status som et meget respektert rockealbum. Plateselskapet Columbia valgte også slippe ti av albumets tretten sanger på fem singler den samme dagen: «Fall on You»/«Changes», «Sitting By the Window»/«Indifference», «8:05»/«Mister Blues», «Omaha»/«Someday» og «Hey Grandma»/«Come in the Morning».[3] Av disse fem var det kun «Omaha» og «Hey Grandma» som havnet på hitlistene. Uansett, som Gene Sculatti og Davin Seay skrev i boken San Francisco Nights, gruppen forble «en av de få psykedeliske mesterverk som noen gang ble innspilt».[4]

Selv om bandet er rost av kritikere og andre musikere er det få andre som er kjent med Moby Grape og deres musikk. Blant årsakene er bandets juridiske og psykiske problemer, tallrike oppløsninger og dårlig oppførsel i deres vaklevorne karriere.[2] Moby Grape har ligget i langvarige juridisk tvist med deres manager, Matthew Katz, og deres finansielle gjeld til manageren førte til at de i 1973 mistet rettighetene til deres egne sanger og gruppas navn. Det var på en tid da to av medlemmene, Bob Mosley[5] og Skip Spence[6] ble bedømt som juridisk inhabil grunnet at de ble diagnostisert med schizofreni. Spence spilte inn et kritikerrost soloalbum, Oar (1969), hvor han selv spilte alle instrumentene, men tilbrakte årene etter i dårlig helse grunnet mental sykdom og alkoholisme, og døde i 1999. Miller spiller med eget band; Lewis og Mosley er sjeldnere på scenen, men alle tre har tidvis spilt sammen som Moby Grape (eller grunnet de juridiske problemene med Katz, som «Fine Wine», «Maybe Grape», «Original Grape» og lignende navn). Først i 2006 vant bandet retten til eget navn og rettighetene til egne sanger fra Katz (som fortsetter sin juridiske kamp mot bandet).[1]

Jeff Tamarkin beskrev gruppas skjebne som preget av at de «ødslet bort sitt potensiale, absurd feilslåtte beslutninger, uhell, tabber, og kvalfull hjertesorg, alt satt til tonen av en del av den flotteste rock’n’roll som noen gang kom fra San Francisco. Moby Grape kunne ha hatt alt, men endte opp med ingenting, og mindre.»[7][1]

Personell[rediger | rediger kilde]

  • Alexander Lee («Skip») Spence (rytmegitar)
  • Jerry Miller (gitar)
  • Don Stevenson (trommer)
  • Peter Lewis (rytmegitar)
  • Bob Mosley (bass)

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Moby Grape (1967)
  • Grape Jam (1968)
  • Wow (1968)
  • Moby Grape '69 (1969)
  • Truly Fine Citizen (1969)
  • 20 Granite Creek (1971)
  • Live Grape (1978)
  • Moby Grape '84 (1984)
  • Vintage: The Very Best of Moby Grape (1993)
  • Legendary Grape (2003)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Ruggiero, Bob (21. januar 2009): «Lost Tuneage: Moby Grape», HoustonPress
  2. ^ a b c Conley, Paul (21. desember 2007): «Moby Grape Just Can't Catch a Break», NPR
  3. ^ Billboard Magazine. 17. juni 1967, s. 5.
  4. ^ Sculatti, Gene; Seay, Davin (1985): San Francisco Nights. New York: St. Martin's Press, ISBN 0-312-69903-4, s. 187.
  5. ^ «Bob Mosley – Biography», Billboard.
  6. ^ «Alexander ‘Skip’ Spence», Psychedelicized.com
  7. ^ Tamarkin, Jeff (2005): Got a Revolution!: The Turbulent Flight of Jefferson Airplane, Atria Books, kapittel «Skip Spence and The Sad Saga of Moby Grape» (Betalingsmur)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Moby Grape – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons