Moana Hotel

Hovedinngangen, Moana Hotel

Moana Hotel er et historisk hotell som ligger på øya Oahu i Honolulu i Hawaii. Det ble bygget på slutten av 1800-tallet som det første hotellet i Waikiki, Moana og åpnet i 1901. Det er oppført i Det nasjonale registeret over historiske steder.

Tidlige år

Den velstående Honolulu-grunneier Walter Chamberlain Peacock ville forsøke å etablere et fint feriested i det tidligere forsømte Waikiki-området i Honolulu og etablerte Moana Hotel Company i 1896. Han engasjerte arkitekt Oliver G. Traphagen og med 150 000 dollar i kapital og brødrene Lucas som entreprenører, ble bygget fullført i 1901. Byggingen av Moana markerte begynnelsen på turisme i Waikiki. Det var det første hotellet midt blant bungalower og hus på stranden.

Moanas arkitektur var påvirket av europeiske stiler som var populære på den tiden med joniske søyler og intrikat treverk og gips gjennom hele bygningen. Moana ble tegnet med en stor inngangsportal mot gaten og en bred patio mot sjøsiden. Noen av de 75 gjesterommene hadde telefoner og bad, noe som var uvanlig på den tiden, og hotellet hadde biljardrom, salong, resepsjon og bibliotek. Peacock installerte den første elektriske heis på øyene på Moana. Den er fortsatt i bruk den dag i dag.

Det som har overlevd av det opprinnelige til i dag, er ekstra brede korridorer (av hensyn til skipskofferter), høyden under taket og luftevinduer (for å kjøle rommene før klimaanlegg ble vanlig).

Moana ble offisielt åpnet 11. mars 1901. De første gjestene var en gruppe frimurere, som betalte 1,50 dollar per natt for sine rom. Peacock fikk ikke lønn for sin streben og solgte hotellet i 1907 til Alexander Young, en fremstående forretningsmann med andre hotell-selskaper. Etter Youngs død i 1910 drev hans selskap Territoriell Hotel Company, hotellet frem til det gikk konkurs under den store depresjonen, og Matson Navigation Company kjøpte eiendommen i 1932 for 1,6 millioner dollar.

Navnet

På hawaiisk betyr moana «det åpne havet» eller bare «havet».

Vekst

Moana vokste etter hvert som Hawaii ble et populært turistmål. To etasjer ble bygget på i 1918 i italiensk renessanse-stil, og betongfløyer ble oppført på begge sider av hotellet noe som skapte den H-formen som hotellet fremdeles har.

Hotellets ytre ble endret litt gjennom årene, blant annet endringer til Art Deco-stil i 1930-årene og Bauhaus-stil i 1950-årene.

I 1989 ble hotellet restaurert for 50 millioner dollar av Hawaii-arkitekten Virginia D. Murison, som restaurerte Moana tilbake til sitt 1901-utseende.

Hotell-historier

Rike og berømte gjester

Så snart Moana Hotel åpnet kom en strøm av turister fra Fastlands-USA gjennom dørene. Den mest berømte gjesten kom i 1922 og var Prince of Wales som senere ble Kong Edward VIII. Han vandret ofte rundt Moana Hotels eiendom og fikk angivelig bygget en privat brygge hvorfra han ofte stupte i havet.

I august 1922 bodde forfatterinnen Agatha Christie og hennes mann oberst Archie Christie, der under sin ferie. De var på reise jorden rundt som en del av reklameringen for British Empire Exhibition, som ble holdt i England i 1924.

Duke Kahanamoku, den legendariske OL-svømmer og foregangsmann for sporten surfing, bodde ofte i Moana Hotel og hadde en privat strand. Moana Hotel ble et favorittsted for en kjent gruppe, kalt Waikiki BeachBoys.

Mordmysteriet

I 1905 kom Moana Hotel i sentrum for et av USAs legendariske mysterier. Jane Stanford som var en av grunnleggerne av Stanford University døde i et rom på Moana Hotel av forgiftning. Hun var Californias guvernør, Leland Stanfords (også medgrunnlegger av Stanford University) tidligere kone.

En beretning om hendelsene sier at på kvelden 28. februar hadde Stanford bedt om natron for å roe magen. Hennes personlige sekretær, Bertha Berner ga henne natron som Stanford drakk. Kl 11:15 pm ropte Stanford til sine tjenere og hotellets personale om å hente en lege, og sa at hun hadde mistet kontroll over kroppen. Robert W. P. Cutler, som skrev boken The Mysterious Death of Jane Stanford fortalte hva som skjedde ved ankomsten av Moana Hotels lege, Dr. Francis Howard Humphris:

Da Humphris prøvde å administrere en oppløsning av brom og chloral hydrate, utbrøt fru Stanford i smerte og sa: «Min kjaker er stive». Dette er en fryktelig måte å dø på, hvorpå hun fikk en krampe som utviklet seg ubønnhørlig til en tilstand av alvorlig stivhet, hennes munn ble lukket, hennes lår åpnet seg, hennes føtter ble vridd innover, hennes fingrene og tomlene grep inn i de trange nevene, og hodet hennes trakk seg tilbake. Til slutt opphørte hennes åndedrett.

Stanford døde av strykninforgiftning, identiteten til den som drepte henne er fortsatt et mysterium. I dag eksisterer ikke rommet der Stanford døde, etter å ha blitt fjernet for å gjøre plass til en utvidelse av resepsjonen.

Galleri

• 
  Original inngangsportal fra 1901
• 
  Moana, med Surfrider tårnet bak fra 1969
• 
  Inngangsportalen gjenskapt ved restaurering i 1989
• 
  Inngangspotalen fra siden
• 
  Jonisk søyle fra inngangsportalen
• 
  Teppe med brødfrukt mønstre
• 
  Padleårer til kano på veggen
• 
  Utsikt mot havet
• 
  Bankett på hotellet, 1905

Litteratur

• Stan Cohen. 1996. A Pictorial History of the Sheraton Moana Surfrider, Pictorial Histories Publishing Company, Inc.
• Robert W. P. Cutler. 2003. The Mysterious Death of Jane Stanford, Stanford University Press.
• Glen Grant. 1996. Waikīkī Yesteryear, Mutual Publishing Co.
• Don Hibbard and David Franzen. 1995. The View from Diamond Head: Royal Residence to Urban Resort, Editions Ltd.
• George S. Kanahele. 1996. Waikīkī, 100 BC to 1900 AD: An Untold Story, University of Hawaii Press.
• Pukui, Mary K., Samuel H. Elbert, and Esther T. Mookini. 1976. Place Names of Hawaii, Revised & expanded edition. Univ. Press of Hawaii, Honolulu. 289 pp.