Mitsuo Fuchida
| Mitsuo Fuchida | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1902[1][2] Katsuragi | ||
| Død | 30. mai 1976[1][2] (73 år) Kashiwara | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, flyger | ||
| Utdannet ved | Den japanske marinehøgskolen Det keiserlige japanske marineakademiet | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
Mitsuo Fuchida (japansk:淵田美津雄) (født 3. desember 1902, død 30. mai 1976) var kommandør[3] (少佐) i Japans keiserlige flåtes flystyrker og pilot[4] før og under andre verdenskrig.
Han ledet formasjonen som bombet i angrepet på Pearl Harbor den 7. desember 1941, og var ansvarlig for koordinasjon av luftangrepet. Han arbeidet under den øverste flåtesjef viseadmiral Chuichi Nagumo, og koordinerte Japans keiserlige flåtes flystyrkers 1. skvadron under angrepet på Pearl Harbor. Han var også førstepilot under bombingen av Darwin i februar 1942. Etter at andre verdenskrig endte med Japans nederlag konverterte han til kristendommen og så på seg selv som evangelist resten av sitt liv.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Mitsuo Fuchida ble født i Nara prefektur i Japan. Han startet på sjøkrigsskolen ved Eta-Jima i 1921 hvor han møtte og ble venn med klassekameraten Minoru Genda og fikk stor interesse for fly. Han spesialiserte seg i bombing, og oppnådde snart en så stor dyktighet at han ble instruktør. Han ble ansett for å være en av Japans beste flyvere, etter at han hadde oppnådd stor erfaring under luftoperasjoner over Kina på slutten av 1930-årene. Han ble forfremmet til orlogskaptein og tatt opp i flåtens akademi. Fuchida ble tilknyttet hangarskipet «Akagi» i 1939 som flight commander og var på dette tidspunkt en erfaren pilot med over 3 000 flytimer bak seg.
Karriere under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Søndag 7. desember 1941 var den japanske angrepsstyrke under kommando av admiral Chuichi Nagumo og bestod av seks hangarskip med 423 fly, klar til å angripe. Klokken 6 lettet den første angrepsbølge med 183 fly fra skipene som lå 230 mil nord for Oahu og fløy mot den amerikanske stillehavsflåte i Pearl Harbor.
Klokken 6:20 ledet Fuchida gruppen som han hadde kommandoen over ned langs øyas østlige side, og svingte så vestpå for å følge den sydlige kysten, forbi Honolulu. Han gikk feilaktig ut fra at hans ankomst ikke var blitt observert av hærens radarstasjon, men to årvåkne soldater hadde sett deres «prikker» på radaren, og ga beskjed til en overordnet offiser. Denne offiseren valgte imidlertid å ignorere dette. Han trodde prikkene skyldtes amerikanske bombefly som var på vei inn fra California denne morgenen.
I mellomtiden ga Fuchida ordren «Tenkai» («innta angrepsposisjon»). Da han så at alle ante fred og ingen fare i Pearl Harbor, åpnet han klokken 7:40 lokal Hawaii-tid «boble»-vinduet over førerkabinen på sitt torpedofly, og fyrte av et grønt signallys som tegn til å innlede angrepet.
Klokken 7:49 ga Fuchida sin radiooperatør, en underoffiser, beskjed om å sende kodesignalet «To, To, To» (japansk for «Totsugeskiseyo», oversatt «Angrip») til de andre fly i gruppen. Fuchidas pilot, løytnant Mitsuo Matsuzaki, styrte B5N-flyet rundt om Barber’s Point.
Klokken 7:53 ga Fuchida Mizuki ordren[5] om å sende meldingen «Tora! Tora! Tora!» tilbake til hangarskipet «Akagi» (flaggskipet i 1. luftflåte). «Tora» tre ganger var kodespråk og betød at det var lyktes å «ta» amerikanerne på sengen.
Den første japanske angrepsbølge med 51 Aichi D3A stupbombefly, 40 Nakajima B5N torpedofly med torpedoer, 50 Nakajima B5N med bomber, og 43 Mitsubishi A6M Zero jagerfly, innledet angrepet. Da disse fly var kommet tilbake til sine hangarskip, forble Fuchida over målet for å vurdere skadene og observere den neste angrepsbølgen. Da denne hadde fullført oppdraget, returnerte han til sitt hangarskip.
Da Fuchida kom tilbake fra angrepet på Pearl Harbor inspiserte han sitt fly og fant 20 store hull fra antiluftskytset, og styrekablene hang i en tynn tråd. Selv om han ikke på noen måte var religiøs var dette den første i en serie av nær-døden-opplevelser som fikk ham til å tro at en høyere makt våket over ham.[6] Det vellykkede angrepet på USA gjorde Fuchida til en nasjonalhelt, og han fikk audiens hos keiser Hirohito personlig. Dette i kombinasjon med typisk japansk militær patriotisme økte hans følelse av å være utvalgt av skjebnen. Den 19. februar 1942 ledet Fuchida den første av to bølger med 188 fly i et ødeleggende angrep på Darwin i Australia.
I juni ble Fuchida såret under slaget ved Midway i en brann ombord på «Akagi». Etter et amerikansk bombeangrep falt han ned fra en stige og brakk begge ankler. Resten av krigen fungerte han som stabsoffiser.
Etter krigen, i 1949, møtte Fuchida en metodist-misjonær, Jacob DeShazer, som selv hadde vært korporal i US Army Air Forces og deltatt i det berømte Doolittle-raidet, som konverterte ham til kristendommen. Sammen med en kollega ga han han i 1951 en beretning fra slaget om Midway sett fra japansk side. I 1952 ble Fuchida selv kristen misjonær og dro på turne i USA, som medlem av The Worldwide Christian Missionary Army of Sky Pilots. Han tilbragte resten av sitt liv som kristen misjonær.
Fuchida døde av diabetes i Kashiwara ved Osaka 30. mai 1976.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12810516s[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q24j3h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mitsuo Fuchida». Arkivert fra originalen 18. mars 2009. Besøkt 19. april 2018.
- ^ Fuchida the Flying Ace
- ^ "Movie scene: Instructing radio operator"
- ^ "The Kamikaze of God"
