Myroslav Marusyn
| Myroslav Marusyn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1924 Knjazje | ||
| Død | 21. sep. 2009[1] (85 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1948–), diakon (1948–), katolsk biskop (1974–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige orientalske institutt | ||
| Nasjonalitet | Ukraina | ||
| Gravlagt | Cimitero Flaminio | ||
Myroslav Marusyn (ukrainsk: Мирослав Марусин; født 26. juni 1924 i Knjasje i vojvodskapet Tarnopol i Polen[2], død 21. september 2009 i Roma) var en kurieerkebiskop i den katolske kirke.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Myroslav Marusyn studerte under Andre verdenskrig i presteseminaret i Paderborn i Tyskland.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet 2. mai 1948 for Lviv (for ukrainerne). Fra 1949 til 1951 tok han doktorgradsstudier ved Det pavelige orientalske institutt i Roma.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Pave Paul VI utnevnte ham i 1974 til titulærbiskop av Cadi og til apostolisk visitator til ukrainske gresk-katolsk i Vesteuropa og kurien. Han ble bispeviet den 28. juli 1974 i kapellet i Det pavelige ukrainske kollegium i Roma av kurieerkebiskop Ivan Butsjko; medkonsekratorer var biskop Platon Kornyljak, apostolisk eksark for katolske ukrainere av bysantinsk ritus i Tyskland og visitator til samme troende i Skandinavia, biskop Volodymyr Malantsjuk C.Ss.R., emeritert eksark for de ukrainske troende i Frankrike, biskop Augustine Hornyak OSBM, eksark for ukrainske troende i England, Joakim Segedi, hjelpebiskop i bispedømmet Križevci, og biskop Vasile Cristea AA, apostolisk administrator for rumenere av bysantinsk ritus i Europa.
Pave Paul VI gjorde ham i 1977 til etterfølger etter Ignatius Clemens Mansourat av den syriske kirke som visepresident for Kommisjonen for kodifiseringen av Østkirkeretten; i 1987 ble han etterfulgt av Émile Eid fra den maronittiske kirke.[1]
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
I 1982 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop og til sekretær for Kongregasjonen for Østkirkene; han etterfulgte der erkebiskop Mario Brini. Myroslav Marusyn var det første medlem av den ukrainske gresk-katolske kirke som innehadde et så høyt embede i den romerske kurie.
I 2001 ble han innvilget aldersbetinget fratreden.
Han forfattet en rekke liturgiske og teologiske artikler av vitenskapelig, historisk, liturgisk og bibelsk karakter. I 1984 ble erkebiskop Miroslav Marusyn gjort til ærsdoktor av Universität Wien.[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
. В. Паславський. Марусин Мирослав // Енциклопедія історії України : у 10 т. / редкол.: В. А. Смолій (голова) та ін. ; Інститут історії України НАН України. — К. : Наукова думка, 2009. — Т. 6 : Ла — Мі. — С. 537. — 784 с. : іл. — ISBN 978-966-00-1028-1.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
- Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
- Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
- Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
- Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda (1606-1674) *1652
- Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
- Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski (1648-1708) *1678
- Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki) (1660-1713) *1700
- Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška) (1663-1728) *1711
- Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
- Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu) (1692-1768) *1730
- Biskop Mihály Emánuel Olsavszky (1697-1767) *1743
- Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) *1759
- Biskop Grigore Maior (1714-1785) *1773
- Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
- Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
- Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
- Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
- Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
- Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
- Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890
- Erkebiskop Andrij Aleksander Sjeptytskiy (1865-1944) *1899
- Erkebiskop Ivan Butsjko (1891-1974) *1929
- Erkebiskop Myroslav Marusyn (1924-2009) *1982[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.catholic-hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ senere i Lviv oblast i Ukraina
- ^ www.catholic-hierarchy.org marusyn.html, lest 13. mars 2022