Mirandaadvarsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Mirandaadvarsel eller Miranda-advarselen, er et formular som blir brukt av det amerikanske politiet under arrestasjoner og hvor den arresterte blir informert om sin rettighet til ikke å uttale seg. Det skjer mens den mistenkte er i politiets varetekt og før den mistenkte blir forhørt for å forhindre at hva de sier blir brukt mot dem i kriminell rettergang. Dette formularet sier:

Sitat Du har rett til å nekte å uttale deg. Alt du sier kan og vil bli brukt mot deg i en rettssak. Du har rett til advokathjelp. Hvis du ikke har råd til en advokat, vil det bli oppnevnt en for deg. Forstår du disse rettighetene, som du nettopp har fått opplest?» Sitat

I engelsk språkdrakt: You have the right to remain silent. Anything you say can and will be used against you in a court of law. You have the right to an attorney. If you cannot afford an attorney, one will be appointed to you. Do you understand these rights as they have been read to you?[1][2]

Mirandaadvarsel er en del av en forebyggende regel innen amerikansk kriminalprosedyre hvor rettshåndhevelsen ved politiet er påkrevd for å beskytte enkeltindivider som er i varetekt og underlagt utspørring og forhør for å forhindre at de mistenkte uttaler på belastende vis som er til skade for dem selv (selvinkriminering). I saken Miranda vs. Arizona (1966),[3] en avgjørende dom i USAs høyesterett, ble det bestemt at innrømmelse av en framkalt belastende utsagn av en mistenkt som ikke er informert om sine rettigheter til ikke uttale seg er i brudd med Femte og Sjette tillegg til USAs lovverk om rett til juridisk rådgivning. Om politiet avstår fra å informere om disse rettighetene til en mistenkt i deres varetekt, og likevel forhører vedkommende, kan disse utsagnene ikke benyttes som bevis mot vedkommende i domsstol.[3]

Miranda[rediger | rediger kilde]

Ernesto Miranda (1941–1976) var født i Arizona, og tilbrakte det meste av oppveksten på forbedringsanstalter. Han gikk inn i hæren, men også der tilbrakte han det meste av tiden bak lås og slå, før han fikk avskjed i unåde.

I 1963 ble han arrestert etter en serie kidnappinger og voldtekter. Etter en vitnekonfrontasjon, der han ble gjenkjent, og et flere timer langt avhør, tilsto han overfor etterforskerne. Han skrev ned en tilståelse, men uten at han var informert om at han hadde rett til å tie og rett til å ha juridisk bistand til stede. I retten ble han dømt til 20-30 års fengsel. Saken ble anket, og i 1966 kom saken opp for USAs høyesterett. Dommen på 20-30 års fengsel ble satt til side, og kjennelsen ble at alle arrestanter ved pågripelse skulle gjøres oppmerksom på sine rettigheter i henhold til det femte og sjette tillegg i grunnloven. Senere gikk staten Arizona til ny rettssak mot Miranda, og selv om aktoratet ikke kunne bruke den opprinnelige tilståelsen ble han på nytt dømt til 20-30 års fengsel. Han ble løslatt i 1972. I 1976 var han innblandet i et slagsmål, og døde som følge av et knivstikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «What Are Your Miranda Rights?», MirandaWarning.org
  2. ^ «What Are Miranda Rights?», HG.org, Legal Resources
  3. ^ a b 384 U.S. 436

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Coldrey, J. (1990): «The Right to Silence Reassessed» i: Victorian Bar News 25.
  • Coldrey, J. (1991): «The Right to Silence: Should it be curtailed or abolished?» i: Anglo-American Law Review 51.
  • «The Miranda Warning», The U.S. Constitution Online. N.p., n.d. Web. 4. november 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]