Mimar Sinan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mimar Sinan
Mimar Sinan, architecte de Soliman le Magnifique.jpg
Fødtca. 1490[1]
AğırnasRediger på Wikidata
Død1588Rediger på Wikidata
KonstantinopelRediger på Wikidata
Gravlagt KonstantinopelRediger på Wikidata
Utdannet ved KonstantinopelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt, bygningsingeniør, forsker, ingeniør, byplanleggerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det osmanske rikeRediger på Wikidata
Signatur
Mimar Sinans signatur

Muligens Mimar Sinan (til venstre) ved gravstedet til Sultan Süleyman I. 1566

Koca Mimar Sinan Ağa (født 15. april 1489 i Aghurnas i Det osmanske rike, død 17. juli 1588 i Konstantinopel, kortform: Mimar Sinan) var en osmansk arkitekt, sjefsarkitekt for sultanene Selim I, Süleiman I, Selim II og Murad III. Mesterverket hans regnes å være Selimiyemoskeen i Edirne, sjøl om det mest berømte er Süleymaniye i Istanbul.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I følge den samtidige levnedsnedtegneren Mustafa Sâi Çelebi ble Sinan født i 1489 (i følge Encyclopædia Britannica[2] ble han født ca 1490, og i 1491 i følge Dictionary of Islamic Architecture[3]) i den lille stedet Aghurnas (også kalt Mimarsinanköy) nær Kayseri i Anatolia (dette i følge sultan Selim II).[4] Han het da Joseph og var enten armener[5][6] eller greker[7][8][9] Et argument som støtter teorien at han hadde armensk bakgrunn er et brev som han skrev til Selim II i 1573, der han bad sultanen om at hans slektinger skulle slippe å bli sendt i eksil til Kypros sammen med Kayseris øvrige armenske befolkning.[5][10] De forskere som mener at han hadde gresk bakgrunn har kommet frem til at hans far var en steinhugger og snekker ved navn Christos (Χρήστος), et vanlig gresk navn som betyr Kristus.[11][12] Det er trolig at han hadde både armensk og gresk i sin bakgrunn, fra farens og morens familier, da mange fra begge disse etniske grupper bodde i Kayseri-trakten på denne tid. Hva som er sikkert er at de hørte til den ortodokse kristne tro idet det osmanske arkiv registrerte kun religiøs tilhørighet hos befolkningen på denne tid. Begrepet etnisitet var irrelevant i det religionsbaserte osmanske milletsystemet.

Sinan (Joseph) hjalp sin far med arbeidet under oppveksten og når han ble innkalt så kunne han prinsippene for bygningarbeide.[3] Det finnes tre korte stykker bevarte i Topkapipalassets bibliotek der Sinan hadde diktert til sin venn Mustafa Sâi Çelebi. (Anonymous Text; Architectural Masterpieces; Book of Architecture). I disse avslører Sinan noen detaljer om sin ungdom og militære karriere. Faren kalles "Abdülmenan" eller "Abdullāh" (arabisk عبد الله), med betydningen Guds tjener som kristne fedre til muslimske konvertitter ble kalt.

Verk[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fått utdanning som arkitekt og ingeniør deltok Sinan fra 1514 som medlem av ingeniørkorpset i militære felttog mot sør og øst. Etter at de ottomanske styrkene hadde erobra Kairo, ble Sinan utnevnt til sjefsarkitekt. Under et felttog mot Persia bygde han skip for hæren, beregnet på å krysse Vansjøen. For denne innsatsen ble han utnevnt til Haseki'i i sultanens livgarde.

Sinans første sivile arbeid var Şehzademoskeen fra 1548. I 1550 begynte han arbeidet på det store Süleymaniye-komplekset i Konstantinopel. Han har tegna en lang rekke moskeer og bygninger i og omkring Istanbul, som Selimiyemoskeen i Edirne, Kadirga Sokullu-moskeen og Rüstem Paşa-moskeen i Istanbul. Han har også tegna Taqiyya al-Sulaimaniyya i Damaskus.

I alt er Sinan tilskrevet

  • 84 større moskeer (çami),
  • 52 mindre moskeer(mescit),
  • 57 universiteter,
  • 41 bad (hamam).
  • 35 palasser (saray),
  • 22 mausoleer (türbe),
  • 20 karavanseraier (kervansaray; han),
  • 17 offentlige kjøkken (imaret),
  • 8 bruer,
  • 8 lagerhus
  • 7 skoler (medrese),
  • 6 akvedukter og
  • 3 hospitaler (darüşşifa)

Sinan er gravlagt utenfor murene av Süleymainye i Istanbul, i gata Mimar Sinan Caddesi, som er oppkalt etter han.

Et krater på Merkur er oppkalt etter Sinan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica, besøksdato 19. januar 2017, www.britannica.com
  2. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/545603/Sinan
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica: Sinan (Ottoman architect)
  4. ^ Goodwin (2003), s 199–200.
  5. ^ a b Zaryan, Sinan, Armenian Soviet Encyclopedia, s. 385.
  6. ^ Kouymjian, Dickran. "Armenia from the Fall of the Cilician Kingdom (1375) to the Forced Emigration under Shah Abbas (1604)" in The Armenian People From Ancient to Modern Times, Volume II: Foreign Dominion to Statehood: The Fifteenth Century to the Twentieth Century. Richard G. Hovannisian (ed.). New York: St. Martin's Press, 1997, s. 13. ISBN 0-312-10168-6.
  7. ^ Talbot Hamlin, Architecture Through the Ages, University of Michigan, s. 208.
  8. ^ Sinan: the grand old master of Ottoman architecture, p. 35, Aptullah Kuran, Institute of Turkish Studies, 1987
  9. ^ Foundations of Islam: the making of a world faith, s. 275, Benjamin Walker, Peter Owen, 1998
  10. ^ Dette brev ble publisert i den tyrkiske avisen Turk Tarihi Encumeyi Mecmousas, juni 1930-mai 1931, s. 10.
  11. ^ Muqarnas, Volume 24 History and Ideology: Architectural Heritage of the lands of Rum, s.179, Gurlu Necipoglu, Brill, 2007, ISBN 978-90-04-16320-1
  12. ^ Constantinople, de Byzance à Stamboul, Celâl Esad Arseven, H. Laurens, 1909

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]