Mimanomma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mimanomma
Nomenklatur
Mimanomma
Wasmann, 1912
Populærnavn
småkortvinger[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
Rekkeleddyr
Klasseinsekter
Gruppeholometabole insekter
Ordenbiller
UnderordenPolyphaga
Overfamilieåtsel- og rovbiller
FamilieKortvinger
UnderfamilieSmåkortvinger
Økologi
Antall arter: 1
Habitat: på land, sammen med maur
Utbredelse: Afrika
Inndelt i

Mimanomma er en slekt av biller som hører til familien kortvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Disse billene etterligner maurene de lever sammen med. Denne arten har utviklet et nokså ekstremt utseende og er ikke lett å kjenne igjen som en bille. Hodet er tre-fire ganger så langt som bredt med små fasettøyne som sitter foran på hodet. Antennene er kortere enn hodet, det innerste leddet er langt og kølleformet slik at antennen blir noe knebøyd. Pronotum er sylindrisk, langt og smalt, sett ovenfra formet omtrent som hodet. Et uvanlig trekk er at de to bakerste ryggplatene på thorax (meso- og metanotum) ikke er dekket av pronotum, men danner to frittliggende, lange og smale ledd bak dette. På den måten eterligner den maurenes "stilk" (petiolus). Dekk- og flygevinger mangler fullstendig. På bakkroppen er de to innerste leddene smale (og blir dermed en del av "stilken", tilsvarende maurenes propodeum, de bakerste leddene danner et ovalt, litt flatt asvnitt tilsvarende maurenes gaster. Dette er det bredeste kroppsavsnittet. Billen er 3-4 millimeter lang, rødbrun med spredte, hvite hår på den ovale delen av bakkroppen, fint og jevnt punktert.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Arten lever sammen med hærmaur i slekten Dorylus. Den etterligner maurene.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er beskrevet fra Kamerun og er også kjent fra Zambia.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. november 2020. Besøkt 12. november 2020. 
  2. ^ Wasmann, E. 1912. Mimanomma spectrum, ein neuer Dorylinengast des extremsten Mimikrytypus. Zoologischer anzeiger 39 (13/14): 473–481.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]