Milena Jesenská

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Milena Jesenská
Milena Jesenská.jpg
Født10. aug. 1896[1][2][3]Rediger på Wikidata
Praha[4][3]Rediger på Wikidata
Død17. mai 1944[1][5][2][6]Rediger på Wikidata (47 år)
Ravensbrück konsentrasjonsleirRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent[2], journalist[5][2], oversetter[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Jaromír Krejcar, Ernst Polak (19181925)Rediger på Wikidata
Far Jan JesenskýRediger på Wikidata
Barn Jana ČernáRediger på Wikidata
Parti Det tsjekkoslovakiske kommunistpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tsjekkoslovakia
Utmerkelser 2. klasse av T.G. Masaryks orden (1996), Rettskaffen blant nasjonene (1994)[5]Rediger på Wikidata

Milena Jesenská (født august 1896 i Praha, død 17. mai 1944 i Ravensbrück) var en tsjekkoslovakisk journalist, redaktør og oversetter. Hun bodde syv år i Wien sammen med sin mann av jødisk bakgrunn.

Hun var med i motstandsvirksomhet under andre verdenskrig. Jesenska oversatte flere av Franz Kafkas verker fra tysk til tsjekkisk. De to hadde en omfattende og intens brevveksling. Hans brev til henne er bevart. De to møttes bare to ganger. I det liberale tidsskriftet Prítomnost skrev hun blant annet om situasjonen til folk som hadde flyktet fra Tyskland til Tsjekkoslovakia etter Hitlers maktovertakelse i 1933. Etter den tyske innmarsjen i Praha 15. mars 1939 fortsatte hun det journalistiske arbeidet til tidsskriftet ble stengt av okkupanten. Hun hjalp også jøder, antifascister og kommunister som ville flykte til det fortsatt frie Polen. Hun ble arrestert av Gestapo i november 1939 og i mars 1940 sendt til Ravensbrück etter anklager om høyforræderi og arbeid i illegale tidsskrifter. I Ravensbrück ble hun kjent med Margarete Buber-Neumann som skrev en biografi.[7][8] (Buber-Neumann var gift med et barnebarn av Martin Buber og senere med Heinz Neumann som ble henrettet under Stalin.[9])

Jesenská møtte i 1920 Franz Kafak første gang (i Merano) og brevvekslingen mellom dem er en viktig kilde til Kafkas liv og virke. Kafka fridde til Jesenská som ikke ønsket å forlate ektemannen Ernst Polak selv om han stadig var utro.[8][10][11] Forholdet til Jesenská var mer preget av likeverdighet enn Kafkas forhold til Felice Bauer.[12]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Blomqvist, Hans: En levande eld. Milena - en biografi. Bakhåll, 2014.
  • Buber-Neumann, Margarete: The tragic story of Kafka's great love. 1997.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 103326, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01051564, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Babelio, oppført som Milena Jesenska, Babelio forfatter-ID 19216[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tretvoll, Marte Finess: Kunsten å stå stille. Klassekampen, 16. desember 2015, s12.
  8. ^ a b Buber-Neumann, Margarete (1988). Milena: The Tragic Story of Kafka's Great Love. Arcade/Albert Langen-Georg Müller Verlag. s. 59. 
  9. ^ Vestli, Elin Nesje (2. oktober 2020). «Margarete Buber-Neumann». Store norske leksikon. Besøkt 22. august 2022. 
  10. ^ Yehuda Koren (7. august 1999). «Kafka's doomed love». the Guardian (engelsk). Besøkt 21. august 2022. 
  11. ^ Černá, Jana (1993). Kafka's Milena. Northwestern University Press. 
  12. ^ Dahl, Sverre (1993). Vestens tenkere. Oslo: Aschehoug. s. 121. ISBN 8203172873.