Mikroskopisk polyangiitt

Mikroskopisk polyagiitt (MPA) er en revmatisk sykdom der immunsystemet ved en feil angriper kroppens egne blodårer og organer. Hos de fleste foreligger anti-neutrofilt cytoplasmatisk antistoff (ANCA) rettet mot myeloperoxidase (MPO) som påvises i blodprøve. Sykdommen klassifiseres (sammen med granulomatose med polyangiitt og Eosinofil granulomatose med polyangiitt) derfor som en ANCA-assosiert systemisk vaskulittsykdom.

Diagnosen[rediger | rediger kilde]

Typisk for MPA er at en føler seg generelt syk med nattesvette, febertendens og redusert appetitt med vekttap før sykdommen bryter ut. Det oppstår da ofte nyrebetennelse med hevelser (ødem), høyt blodtrykk og redusert nyrefunksjon. Det forekommer også hudforandringer (i form av purpura) og leddbetennelser (artritt), lungeforandringer, øyebetennelse (i form av episkleritt) og betennelse i nerver (i form av mononevritis multipleks). Blodprøver viser tegn på betennelse (uten infeksjon) med høy senkningsreaksjon (SR) og C-reaktivt protein (CRP), samt høy MPO-ANCA (hos over halvparten). I urinen sees ved testing kraftig utskillelse av eggehvite (proteiner) og røde blodlegemer som tegn på nyrebetennelse (glomerulonefritt) hos nesten alle. Diagnosen stilles ved en kombinasjon av symptomer og typiske undersøkelsesfunn.^[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Gran, Jan Tore (2009). «4». Innføring i Klinisk Revmatologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. s. 114. ISBN 978-82-05-39207-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Mikroskopisk polyangiitt (MPA):Vaskulitt.no

[1] Gran, Jan Tore (2009). «4». Innføring i Klinisk Revmatologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. s. 114. ISBN 978-82-05-39207-6.

[1]