Mikhail Loris-Melikov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikhail Loris-Melikov
LorisMelikov Aivazovsky.jpg
Født21. oktober 1824[1][2]
Tbilisi
Død24. desember 1888[3][4] (64 år)
Nice
Gravlagt St. Georg kirke (1957–)
Utdannet ved Kavaleriskolen Nikolajevskoje (18411843), Lazarev Institute of Oriental Languages
Beskjeftigelse Statsmann, offiser, skribent, politiker
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelser
19 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden (1860), 2. klasse av Sankta Annas orden (1852), 3. klasse av Sankta Annas orden (1850), 4. klasse av Sankta Annas orden (1848), Den hvite ørns orden (1865), 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1859), 4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1854), 3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1855), 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1861), 1. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1877), Andreasordenen (1880), gullsverd for tapperhet (1848), 3. klasse av St. Georgordenen (1877), 2. klasse av Sankt Georgsordenen (1877), Mecidi-ordenen (1858), Pour le Mérite (1878), Den wendiske krones husorden (1878), gullsverd for tapperhet (1854)

Лорис-Меликов М.Т..jpg

Mikhail Tarielovitsj Loris-Melikov (russisk: Михаил Тариэлович Лорис-Меликов, armensk: Միքայել Լորիս-Մելիքով; født 20. desember 1825jul./ 1. januar 1826greg. i Tbilisi, død 10. desemberjul./ 22. desember 1888greg. i Nice) var en russisk greve, general og statsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Loris-Melikov var sønn av en armensk kjøpmann, fyrst Tariel Zurabovitsj Loris-Melikov og hans hustru, fyrstinne Jekaterina Ahverdova. Han ble utdannet i St. Petersburg, først ved Lazarev-instituttet for orientalske språk og fra 1843 som medlem av et gardehusarregiment fra Grodno ved gardeskolen.[trenger referanse]

Den 3. mars 1880 utførte en nihilist et attentatforsøk mot Loris-Melikov, som ikke kom til skade. Attentatforsøket førte imidlertid til at Loris-Melikovs popularitet vokste.[trenger referanse]

Loris-Melikov klarte videre å bevege tsar Aleksander II til å forberede sammenkallingen av et folkevalgt organ, som naturligvis ville få meget begrenset myndighet.[trenger referanse] Få dager senere, den 13. mars 1881, ble tsaren myrdet av Narodnaja volja. Etterfølgeren, Aleksander III av Russland, gjenopprettet autokratiet og iverksatte vidtgående tvangstiltak i kampen mot de revolusjonære. Den 16. mai 1881 ble Loris-Melikov tvunget til å søke avskjed.[trenger referanse] Hans etterfølger ble Nikolaj Ignatiev. Loris-Melikov tapte all makt, selv om han i navnet fortsatt var medlem av regjeringen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ gravminne, Saint Gevorg Armenian Church, Old Tbilisi, ArmAg (4).jpg
  2. ^ https://armeniansite.ru/vydayushchiesya-armyane/222-m-t-loris-melikov.html, 1. feb. 2018
  3. ^ Store russiske encyklopedi, 1. feb. 2018
  4. ^ Library of Congress Authorities, 1. feb. 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]