Mikhail Bakhirev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikhail Bakhirev
Mikhail Koronatovitsch Bakhirev.jpg
Født17. juli 1868Rediger på Wikidata
NovotsjerkasskRediger på Wikidata
Død19. jan. 1920Rediger på Wikidata (51 år)
St. PetersburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse NavigatørRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Utmerkelser
12 oppføringer
1. klasse av Sankta Annas orden, 2. klasse av Sankta Annas orden, 3. klasse av Sankta Annas orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 3. klasse av Sankt Vladimirs orden, gullsverd for tapperhet, 4. klasse av Sankt Georgsordenen, 4. klasse med sløyfe av Sankt Vladimirs orden for 18 kamper til sjøs, ridder av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Mikhail Koronatovitsj Bakhirev (russisk: Михаил Коронатович Бахирев, født 17. juli 1868 i Novotsjerkassk, død 16. januar 1920 i Petrograd) var en russisk marineoffiser og admiral.

Bakhirev var av en don-kosakkisk familie. Hans far var sotnik blant kosakkene i den keiserlige russiske hær.

Han ble i 1888 kadett i marinen, og tjenestegjorde på kanonbåten Bobr i den russiske stillehavsflåte. I januar 1898 ble han overført til den baltiske flåte, men bare ett år etter vendte han tilbake til Det fjerne østen. Under bokseropprøret førte han kanonbåten Giljaks.

Under den russisk-japanske krig i 1904/05 kommanderte han den Port Arthur-baserte torpedobåt Silnij. Bakhirev deltok i forvaret av Port Arthur. Trass i høye tap i mange vanskelige situasjoner klarte han å holde sine menn konsentrerte og disiplinerte.

Fra 1911 til 1914 kommanderte han den panrede krysseren Rurik.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Den 24. desember 1914 ble Mikhail K. Bakhirev forfremmet til kontreadmiral og kommanderte en krysserskvadron i den baltiske flåte. Fra 19. desember 1915 til 23. mai 1917 kommanderte han den baltiske flåtes slagskipskadron.

To år etter ble han forfremmet til viseadmiral, og året etter - 21. august 1917 - ble han sjef for flåtestyrkene i Rigabukten, og kommanderte således de russiske flåtestyrker under Operasjon Albion og i slaget i Moon-sundet.

Den 12. januar 1918, etter oktoberrevolusjonen, ble han avskjediget og nektet rett til å motta pensjon.

Den russiske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Etter dimitteringen var Bakhirev sjefsbokfører i et industriselskap. Tidlig i august 1918 ble han arrestert av bolsjevikene, men løslatt igjen den 13. mars 1919. Den 1. april 1919 begyhnte han å skrive en skildring av kampene i Rigabukten fra 1915 til 1917.

Død[rediger | rediger kilde]

Etter general Nikolaj Judenitsjs nederlag mot Den røde armé fulgte en ny arrestasjonsbølge i Petrograd. Bakhirev ville ikke flykte til Finland. Den 17. november 1919 ble han anklaget for samarbeide med Judenitsj og arrestert igjen. Den 16. januar 1920 ble han skutt som gissel.