Hopp til innhold

Mieczysław Leonard Pallulon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mieczysław Leonard Pallulon
Født19. nov. 1834Rediger på Wikidata
Smilgių valsčius
Død2. mai 1908Rediger på Wikidata (73 år)
Kaunas[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1860–), katolsk biskop (1883–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop av Samogitia (1883–) Rediger på Wikidata

Mieczysław Leonard Pallulon (litauisk: Mečislovas Leonardas Paliulionis; født 19. november 1834 i Smilgiai i i den litauiske del av Tsarrussland[2], død 2. mai 1908 i Kovno) var en katolsk geistlig som var teologisk professor og biskop av Samogitia bispedømme i Tsarrussland.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble utdannet ved gymnasiet i Panevėžys og fra 1852 eller 1853 ved Varniaseminaret, som er prestseminaret i Kovno/Kaunas.

Han ble presteviet i 1860 i Sta Katarinakirken i Sankt Petersburg. Som ung prest underviste han i dogmatisk teologi ved presteseminaret i Varnia og i Kaunas, hadde stillingen som prokurator for sistnevnte og var kapellan ved Kaunas gymnasium for jenter. Fra 1856 til 1860 studerte han videre ved St. Petersburgs katolske teologiske akademi.

Fra 1860 til 1862 underviste i dogmatisk teologi ved presteseminarene i Varnia og Kaunas. I 1875 ble han kannik ved Žemaicai-kapittelet.

Den 22. mai 1883 ble han bispeviet til biskop av Samogitia bispedømme av biskop Szymon Marcin Kozłowski av Łuck, Zytomierz og Kamienec; medkonsekreernde var biskop Kazimierz Józef Wnorowski av Lublin og biskop Józef Hollak, hjelpebiskop i Sejny.

Grunnlaget for hans aktivitet var trolig den moralske bevisstheten til hans underordnede. Han verdsatte det latinske språk, var polsktalende og arbeidet med å fremme det litauiske språk. Når har reiste rundt til menighetene i bispedømmet kommuniserte han på litauisk og oppmuntret andre til å bruke språket.

Han gjorde sitt bidrag til gjenopprettelsen av den litauiske presse: Den 7. mai 1904 tok han opp saken personlig med tsar Nikolai II og bad ham om å returnere trykkpressene til litauerne. Dette lyktes han med å oppnå. Han fikk da fader Antanas Karosas til å grunnlegge ukeavisen «Nedieldienio Skaitymas», som så offentliggjorde litauisk religiøs literatur.

Biskopen var autoritær og bestemt i sin ledelsesstil. Han la stor vekt på presteutdannelsen, og forlenget seminarutdannelsen til fem år. Han la vekt på fromhet og ydmykhet i presteskapet. Han gav et dekret om dekanatsprestekongresser for å styrke den religiøse tenkning og sjelesorgen. For egne midler sendte han professor Juozas Naujalis til Regensburger Musikschule for å styrke hans ferdigheter.

Han utviklet det kirkelige byggevesen i bispedømmet, blant annet med å fornye interiøret i katedralen og utviklet kirkemusikken, kjempet mot alkoholismen, og tok vare på de gode polsk-litauiske relasjoner. Han forsvarte katolikkenes rettigheter mot presset fra den ortodokse kirke, og og støttet opp om litauisk kultur.

Hyrdebrev fra hans hånd var «Minner fra det store jubileum» (1901) og «Biskopen av Samogitias lille hyrdebok» (1907).

Han døde den 2. mai 1908 og ble gravlagt i domkirken i Kaunas.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.21571.1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Paliulionis Mečislovas Leonardas. Visuotinė lietuvių enciklopedija, T. XVII (On-Peri). – Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas, 2010. 329-330 psl.
  3. ^ catholic-hierarchy.org bpallu, lest 9. januar 2023

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Piotr Nitecki: Biskupi Kościoła w Polsce w latach 965-1999. Słownik biograficzny, Warszawa 2000.
  • Bolesław Kumor]: Mieczysław Leonard Pallulon i Polski Słownik Biograficzny, t. XXV, 1980, s. 94-95.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]