Midtvinterdagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Midtvinter)
Hopp til: navigasjon, søk

Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dagen ble etterhvert fastsatt til solkalenderen (den Julianske Kalenderen) istedet for månekalenderen, 28 dager etter vintersolverv. Dette markeres på primstaven på den 12. januar, som også er halvveis mellom første vinterdag og første sommerdag. Dagen er avmerket på primstaven som prikker (snø). Visted skriver at 14. januar var midtvinterdagen og hedensk jul, mens 13. januar var midtvinternatten.[1]

Midtvinterdagen er altså dagen da de norrøne feiret Jul, som således altså var synonym med midtvinter, da landet var på det kaldeste, og altså ikke ved vintersolverv, slik mange har trodd.[2] Det er imidlertid noe uklart hva det var folk egentlig feiret for. Noen hevder at det var til ære for Sola, slik at den skulle komme tilbake. Andre at det var til fruktbarhetsguden Frøy. Noen mener også at feiringen kunne vært til ære for de døde. Torreblot skal i henhold til Orkneysagaen ha blitt innstiftet av Torre, far til Nor, Gor og Goe. Goeblot blei feiret om våren, eller den markerte vårens begynnelse. Fra Nor har vi fått navnet Norvegr, Norge, ettersom sagaen forteller at Norvegr var veien han fulgte på sin reise fra Bottenviken over Kjølen til stedet som seinere ble Trondheim, oppkallt etter Nors sønn Trond, og så videre, på jakt etter Goe som hadde blitt borte ved innstiftelsen av Torreblot. Det viste seg, når Nor og Gor omsider finner Goe at hun likevel ikke hadde blitt bortført mot sin vilje, men at hun hadde forelsket seg i Jotunkongen Rolf av Berg (Rolf i Berget), sønn av Svadejetten.

Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 «farlige dager» (i henhold til den danske astronomen Tycho Brahe), altså dager det var knyttet overtro til. Denne morgenen var det svært viktig at man først kledde på sin høyre side, da dette ville bringe lykke. Og ulykke om man begynte med å kle seg på sin venstre side først.

Det er ingen kirkelige tradisjoner knyttet til denne dagen, bortsett fra at den regnes som en minnedag for benediktinermunken Reinhold.

Midtvinter[rediger | rediger kilde]

Med midtvinter forståes dagene rundt midtvinterdagen, altså dagene like før og etter den 12. januar. Datoen markerer også starten på torri, eller midtvintermåneden. På Island feires det fortsatt torri (þorrablót), men selve feiringen er flyttet til begynnelsen av februar. Da serveres det gjerne hangikjöt (saltet, kaldrøkt lam- eller hestekjøtt) eller gravet håkjerring. Sistnevnte, som av de fleste regnes som en svært illeluktende matrett, skylles gjerne ned i lag med akevitten Brennivin, også kalt Svartadaudir, et islandsk brennevin (potetbrennevin, akevitt).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Visted, K. og H. Stigum (1971): Vår gamle bondekultur. 3.utgave (to bind). Oslo: Cappelen.
  2. ^ Nordberg, Andreas. (2006). Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. ISBN 91-85352-62-4


StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.