Midtsommerblot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Midtsommerblot, eller midtsommerdag, er det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv.[1] Datoen regnes nå som 14. juli og primstavmerket er et tre, men det er usikkerhet knyttet til denne datoen. På denne tiden av året skulle gresset i hamninga være på sitt beste.

Det hersker usikkerhet omkring den nøyaktige datoen for midtsommerblotet. Regnet fra sommersolverv skulle datoen bli omkring 20. juli, noe som tilsvarer Vassause (i kristen tradisjon også kalt maritmesse og Marit Vassause). Tradisjonen sier at «regner det på denne dagen, blir det styggevær mange uker denne høsten», derav navnet Vannause. Spådommene om været henger også sammen med de såkalte hundedagene. At været blirt spådd for høsten på denne dagen er også godt i samsvar med tradisjonene for de tre andre store blotene, noe som kan styrke teorien om at 20. juli egentlig var midtsommersdag slik norrøne forfedre regnet det.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordberg, Andreas. (2006). Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. ISBN 91-85352-62-4