Michael Manley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michael Manley
Michael Manley.jpg
Født10. desember 1924[1][2][3][4]
Kingston[5]
Død6. mars 1997[1][2][6][3] (72 år)
Kingston
Gravlagt National Heroes Park
Far Norman Manley
Mor Edna Manley
Søsken Douglas Manley
Utdannet ved London School of Economics, McGill University[7]
Beskjeftigelse Politiker
Parti People's National Party
Nasjonalitet Jamaica
Utmerkelser Nasjonens orden, Fortjenstordenen, Ordenen O.R. Tambos følgesvenner, José Marti-ordenen
Jamaicas statsminister
10. februar 1989 – 30. mars 1992
ForgjengerEdward Seaga
EtterfølgerPercival Patterson
2. mars 1972 – 1. november 1980
ForgjengerHugh Shearer
EtterfølgerEdward Seaga


Michael Manley (født 10. desember 1924 i Kingston, død 6. mars 1997 samme sted) var en jamaikansk politiker som var tre ganger landets statsminister.

Manley var den fjerde statsministeren Jamaica har hatt siden frigjøringen fra Storbritannia i august 1962. Michael Manley var en demokratisk sosialistisk politiker.

Michael er den andre sønnen til politikeren Norman Manley og kunstnerneren Edna Manley.[8] Michael Manley ble beskrevet som en karismatisk figur som ble leder for Jamaica People's National Party noen få måneder før hans far døde i 1969.

Han gikk blant annet på Jamaica College og tjenestegjorde i Royal Canadian Air Force under den andre verdenskrig.[8] I 1945 begynte han ved London School of Economics.[8] I desember 1951 vendte han tilbake til Jamaica og engasjerte seg i fagbevegelsen.[9] Han ble utnevnt til Senatet da Jamaica ble uavhengig i 1962, og fem år senere ble han innvalgt i Parlamentet.[9]

Kort tid etter at faren pensjonerte seg fra politikken, ble Manley leder for People's National Party i 1969.[8] I denne egenskap var han opposisjonsleder før hans parti vant det påfølgende valget i 1972.[8] Manley vant stort over den upopulære sittende statsministeren Hugh Shearer ved valget i 1972, og ble dermed den neste statsministeren på Jamaica. I 1974 foran 70 000 tilhengere kunngjorde han at «demokratisk sosialisme» var partiets offisielle ideologi.[10]

Etter at mer enn 100 mennesker døde i 1976 i voldshandlinger- noe Manley tilskrev sine høyreorienterte motstandere- innførte han unntakstilstand.[9] Hans parti vant valget igjen samme år.[9]

Michael Manley var gift fem ganger. I 1946 giftet han seg med Jacqueline Ramellard, men ekteskapet ble oppløst i 1951. Manley giftet seg deretter med Thelma Verity i 1955, i 1960 ble dette ekteskapet også oppløst. I 1966 giftet Manley seg med Barbara Lewars (død i 1968), i 1972 giftet han seg med Beverley Anderson, men også ekteskapet ble oppløst i 1990. Beverly Anderson Manley skrev boken Manley Memoirs som kom ut i juni 2008, som handlet om hennes ekteskap med statsministeren. Manleys aller siste ekteskap var med Glynne Ewart, de giftet seg i 1992. Manley fikk til sammen fem barn fra sine fem ekteskap.

Manley var også forfatter og skrev til sammen syv bøker, inkludert den prisbelønte A History of West Indies Cricket, der han diskuterte koblingene mellom cricket og vest-indisk nasjonalisme.

Michael Manley døde av prostatakreft den 6. mars 1997, i en alder av 72 år.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Michael Manley, biography/Michael-Manley
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  3. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Michael Manley, 2416496
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Michael Manley, 9312083
  5. ^ https://www.nytimes.com/1997/03/08/world/michael-manley-ex-premier-of-jamaica-is-dead-at-72.html
  6. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120251261
  7. ^ https://www.washingtonpost.com/archive/local/1997/03/08/michael-manley-72-dies/c7b9227b-6cde-48e1-9e29-f44242e73b6c/?utm_term=.e6ba8497cd07
  8. ^ a b c d e «Obituary: Michael Manley». The Independent (engelsk). 8. mars 1997. Besøkt 29. mai 2019. 
  9. ^ a b c d Rohter, Larry (8. mars 1997). «Michael Manley, Ex-Premier of Jamaica, Is Dead at 72». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. mai 2019. 
  10. ^ a b «Michael Manley, 72, dies». Washington Post. 8. mars 1997. Besøkt 29. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]