Michael Manley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michael Manley
Michael Manley.jpg
Født10. desember 1924
Kingston
Død6. mars 1997 (72 år)
Kingston
Gravlagt National Heroes Park
Far Norman Manley
Mor Edna Manley
Søsken Douglas Manley
Utdannet ved London School of Economics, McGill University
Beskjeftigelse Politiker
Parti People's National Party
Nasjonalitet Jamaica
Utmerkelse Nasjonens orden, Fortjenstordenen, Ordenen O.R. Tambos følgesvenner, José Marti-ordenen
Jamaicas statsminister
10. februar 1989 – 30. mars 1992
ForgjengerEdward Seaga
EtterfølgerPercival Patterson
2. mars 1972 – 1. november 1980
ForgjengerHugh Shearer
EtterfølgerEdward Seaga


Michael Manley (født 10. desember 1924 i Kingston, død 6. mars 1997 samme sted) var en jamaikansk politiker som var tre ganger landets statsminister.

Manley var den fjerde statsministeren Jamaica har hatt siden frigjøringen fra Storbritannia i august 1962. Michael Manley var en demokratisk sosialistisk politiker.

Michael er den andre sønnen til politikeren Norman Manley og kunstnerneren Edna Manley.[1] Michael Manley ble beskrevet som en karismatisk figur som ble leder for Jamaica People's National Party noen få måneder før hans far døde i 1969.

Han gikk blant annet på Jamaica College og tjenestegjorde i Royal Canadian Air Force under den andre verdenskrig.[1] I 1945 begynte han ved London School of Economics.[1] I desember 1951 vendte han tilbake til Jamaica og engasjerte seg i fagbevegelsen.[2] Han ble utnevnt til Senatet da Jamaica ble uavhengig i 1962, og fem år senere ble han innvalgt i Parlamentet.[2]

Kort tid etter at faren pensjonerte seg fra politikken, ble Manley leder for People's National Party i 1969.[1] I denne egenskap var han opposisjonsleder før hans parti vant det påfølgende valget i 1972.[1] Manley vant stort over den upopulære sittende statsministeren Hugh Shearer ved valget i 1972, og ble dermed den neste statsministeren på Jamaica. I 1974 foran 70 000 tilhengere kunngjorde han at «demokratisk sosialisme» var partiets offisielle ideologi.[3]

Etter at mer enn 100 mennesker døde i 1976 i voldshandlinger- noe Manley tilskrev sine høyreorienterte motstandere- innførte han unntakstilstand.[2] Hans parti vant valget igjen samme år.[2]

Michael Manley var gift fem ganger. I 1946 giftet han seg med Jacqueline Ramellard, men ekteskapet ble oppløst i 1951. Manley giftet seg deretter med Thelma Verity i 1955, i 1960 ble dette ekteskapet også oppløst. I 1966 giftet Manley seg med Barbara Lewars (død i 1968), i 1972 giftet han seg med Beverley Anderson, men også ekteskapet ble oppløst i 1990. Beverly Anderson Manley skrev boken Manley Memoirs som kom ut i juni 2008, som handlet om hennes ekteskap med statsministeren. Manleys aller siste ekteskap var med Glynne Ewart, de giftet seg i 1992. Manley fikk til sammen fem barn fra sine fem ekteskap.

Manley var også forfatter og skrev til sammen syv bøker, inkludert den prisbelønte A History of West Indies Cricket, der han diskuterte koblingene mellom cricket og vest-indisk nasjonalisme.

Michael Manley døde av prostatakreft den 6. mars 1997, i en alder av 72 år.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Obituary: Michael Manley». The Independent (engelsk). 8. mars 1997. Besøkt 29. mai 2019. 
  2. ^ a b c d Rohter, Larry (8. mars 1997). «Michael Manley, Ex-Premier of Jamaica, Is Dead at 72». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. mai 2019. 
  3. ^ a b «Michael Manley, 72, dies». Washington Post. 8. mars 1997. Besøkt 29. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]