Meyermarken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meyermarken
Meyermarken sett vestover fra Øvre Sandviksveien, med Ladegården, byfjorden og Askøy i bakgrunnen.
Kart
Meyermarken
60°24′15″N 5°19′38″Ø

Meyermarken er en bydelspark i strøket Ladegården, like syd for Sandviken i Bergen, som i sin nåværende form ble anlagt i 1988 og videreutviklet i 2009. Meyermarken har et areal på rundt 9 dekar, med gresslette, fontene/vannskulptur, lekeplass, trappeamfi og tilstøtende ballbinge. Meyermarken er også ekserserplass for buekorpset Mathismarkens Bataljon. Meyermarken bydelshus, som ble ferdigstilt i 2002, ligger i nordenden av parken.

Kommunal overtagelse[rediger | rediger kilde]

Området ble i 1876-1877 kjøpt av Bergen kommune som en del av Småmøllen, som igjen var en del av Lille Sandvigen gård. Selger var konsul Peter Jebsen, som samme år hadde kjøpt eiendommen av Chr. Hagelsten. Hensikten var å sikre vannforsyningen til Sandviken og til Eidemarken, som på denne tiden var under utbygging.[1]

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Områdene vest og syd for Meyermarken, Ladegården og Mathismarken, ble regulert i 1877 og bygget ut i 1890-årene med små trehus, som ofte rommet fire leiligheter, hver med to rom og kjøkken. Området øst for Meyermarken, Mulen, ble i hovedsak bygget ut litt senere, fra 1910-tallet av.

Fotografi av Meyermarken, Ladegården og Rothaugen skole tatt fra Mulen mellom 1912 og 1915.
Meyermarken, Ladegården og Rothaugen skole fotografert fra Mulen mellom 1912 og 1915. Rothaugen skole åpnet i 1912, men det store Rothaugskomplekset som ble vedtatt oppført i 1914 var ennå ikke påbegynt. Den omfattende brakkebebyggelsen på Meyermarken etter brannen i 1916 var heller ikke igangsatt.

Meyermarkens lekeplass[rediger | rediger kilde]

Folkeskolelærer Arnold Johannesen lanserte i 1907 ideen om en offentlig lekeplass på Meyermarken. I sin begrunnelse skriver han blant annet: «De smaa barn vil en slik lekeplads, om den beplantes, delvis græslægges og forsynes med nogen faststående apparater, trække bort fra gaterne, hvor de generer trafikken, og samle dem til farefri lek i ren luft nær hjemmet, noget som har særlig betydning, da de fleste av dem maa færdes ute uten hjemmets tilsyn.»[1]

Til dette la Stadsingeniøren til at den øvre delen av Meyermarken, om den ble utstyrt med benker, ville «bli et søkt hvilested for gamle folk fra arbeiderstrøket omkring.».[1]

Formannskapet gjorde sitt reguleringsvedtak i april 1909, og 14. april samme år vedtok bystyret enstemming å anlegge lekeplass på en del av området syd for Sandvikskirken, mellom det som i dag er Øvre Sandviksveien, Martin Vahlsgate og Absalon Beiersgate.

«Meyermarkens lekeplass» ble oppkalt Otto H. Meyer, som eide store tomter både syd og vest for Meyermarken. På folkemunne kaltes plassen ofte «Rennebanen», der barna i nabolaget om vinteren rant med kjelker og krøbber, en kraftigere type kjelke som egentlig var beregnet for varetransport.

Brakkebebyggelse[rediger | rediger kilde]

Bybrannen i 1916 skapte desperat husnød, og kommunen måtte ta i bruk de friarealer som fantes. På den nyanlagte lekeplassen ble det derfor reist 23 såkalte «husvillebrakker» og halvpermanente boliger med til sammen 60 leiligheter. Brakkebyen skulle opprinnelig bli stående i en tiårsperiode, men ble først fjernet i 1984.

Omreguleringer[rediger | rediger kilde]

I årene etter krigen var det stor byggeaktivitet og mangel på tomter til offentlige bygg, og Meyermarken var et av de få kommunale tomtene i Sandviken. 29. mars 1949 vedtok bystyret derfor å regulere området til skole, samfunnshus og daghjem. Vedtaket ble imidlertid aldri realisert.

På 1970-tallet var det også diskusjoner om å anlegge både daghjem, eldresenter, aldersboliger og andre boliger på Meyermarken. Bygningsrådet foreslo i 1977 «en relativt høy utnyttelse» av området til boligformål, med noe plass avsatt til eldre. Forslaget ble møtt med protester siden bydelen fra før var dårlig forsynt med lekeareal.

I 1980 ble den nordlige delen av Meyermarken likevel overdratt til Hordaland fylkeskommune. Byggingen av Ladegården sykehjem begynte i 1983, og siden fulgte Sandviken helse- og sosialsenter.

I juli 1983 foreslo Bygningsrådet også utbygning av Meyermarkens østlige (øverste) del med boligblokker og barnehave, men en slik utbygging ble aldri satt i verk.

Nytt parkanlegg[rediger | rediger kilde]

Da brakkebebyggelsen endelig ble revet i 1984 oppstod et stort lokalt engasjement for å gjenetablere Meyermarken som park og lekeområde for bydelens innbyggere.

I 1988 ble det anlagt nytt parkanlegg på Meyermarken, utformet av landskapsarkitektene Arne Smedsvig og Trine Fossland for Bergen kommune (1984-86), med en sentral gresslette på 1.5 mål, lekeplass, fontenen/vannskulpturen «Japansk vannkunst» av Tor Myklebust og tilstøtende ballbinge. I 2009 ble parkanlegget videreutviklet av Riss Landskap ved Anne Irgens, med trappeamfi i østenden og den oppgraderte lekeplassen «Lille Sandviken», inspirert av bylandskapet i Sandviken.

Ny reguleringsplan[rediger | rediger kilde]

Kommunedelplanen for Sandviken og Fjellsiden Nord som ble vedtatt av Bergen bystyre 2001-02-19 regulerer Meyermarken med friområde som hovedformål, for øvrig til barnehage, helse og sosialsenter, sykehjem og kontorer for kirken. Meyermarken skal være bydelspark, og arealbruk opp til parkgrensen skal «understreke parkdrag og parkbruk».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Knut B. Davidsen (1983). Byggefelt eller friområde i Bergens tettest befolkede bydel? Striden om Meyermarkens lekeplass gjennom 74 år. Utgitt av Meyermarkens venner. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]