Metodologisk individualisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Metodologisk individualisme er et begrep i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori og metode som innebærer at kunnskap etableres gjennom studier av et enkelt individ og dets holdninger og av de omgivelser og situasjoner individet befinner seg i. I følge dette standpunktet kan kun et enkelt individ opptre som aktører og all handling, også i institusjoner og samfunn, må forstås ut fra det enkelte individ.

Metodologisk individualisme er en parallell til det som i naturvitenskaplige fag og filosofi omtales som reduksjonisme.[1]

Motsatsen til metodologisk individualisme er metodologisk kollektivisme.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Metodologisk individualisme artikkel fra Norsk samfunnsleksikon av Nils Roll Hansen