Metodologisk individualisme
Metodologisk individualisme er et begrep i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori og metode som innebærer at kunnskap etableres gjennom studier av et enkelt individ og dets holdninger og av de omgivelser og situasjoner individet befinner seg i. Ifølge dette standpunktet kan kun et enkelt individ opptre som aktører og all handling, også i institusjoner og samfunn, må forstås ut fra det enkelte individ.
Metodologisk individualisme er en parallell til det som i naturvitenskapelige fag og filosofi omtales som reduksjonisme.[1]
Motsatsen til metodologisk individualisme er metodologisk kollektivisme.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nils Gilje og Harald Grimen: «Metodologisk individualisme og kollektivisme», kapittel 8 i Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi, Bergen: Universitetsforlaget, 1992, s. 175-193
- Francis Sejersted Norsk historieforskning ved inngangen til 1990-årene et oppgjør med den metodologiske individualisme kapittel i Demokratisk kapitalisme 1993 ISBN 82-00-21657-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Metodologisk individualisme artikkel fra Norsk samfunnsleksikon av Nils Roll Hansen