Metodologisk individualisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Metodologisk individualisme er et begrep i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori og metode som innebærer at kunnskap etableres gjennom studier av et enkelt individ og dets holdninger og av de omgivelser og situasjoner individet befinner seg i. Ifølge dette standpunktet kan kun et enkelt individ opptre som aktører og all handling, også i institusjoner og samfunn, må forstås ut fra det enkelte individ.

Metodologisk individualisme er en parallell til det som i naturvitenskaplige fag og filosofi omtales som reduksjonisme.[1]

Motsatsen til metodologisk individualisme er metodologisk kollektivisme.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Metodologisk individualisme artikkel fra Norsk samfunnsleksikon av Nils Roll Hansen