Mercedes-Benz L 6500 Tatzelwürm
Mercedes-Benz L 6500 Tatzelwürm var den største bussen av sin sort i Europa som var levert i 1936[1] til turbusselskapet Mietrach Reisen GmbH i Hoyerswerda, Sachsen. Den satt en rekord i antall busspassasjerer med 170 personer under kjøring, men har en mindre passasjerkapasitet på 120 sitteplasser.[2]
Tatzelwürm[rediger | rediger kilde]
Denne unike busstypen fikk økenavnet «Tatzelwürm» på grunn av den meget lange ekvipasjen og den spesielle konstruksjonen som en semitrailerbuss, et kjøretøy som besto av trekkvogn og spesialbygget semitilhenger med busskarosseri. Som et fabeldyr fra de tyske alpene hadde «Tatzelwürm» en meget lang firfisleliknende kropp eller som en slags orm, og var dermed et vanlig økenavn på meget lange busser i alle tider.[3] Den første kunden (Mietrach-Reisen) som kjøpt seg denne bussen hadde i 1935 etablert et rutebusselskap mellom storbyene Berlin, Dresden og Potsdam, og eksisterer fremdeles i dag som turbusselskap.[4] Bussen selv overlevde ikke, ettersom turbusselskapet prøvd å redde kjøretøyet ved krigens slutt ved å frakte det i sikkerheten. Den ble ødelagt av fiendtlige ild ved grensen til Tsjekkoslovakia.[5]
I 1936 til 1945 var semitrailerbussen i fast rutebusstrafikk mellom Dresden, Hoyerswerda og Lautawerk. Ytterst lite er hittil kartlagt omkring busselskapets aktivitetene i 1930-tallet, men eksisterende bilder har vist at den store bussen med L6500 trekkvognen hadde «småsøstre» på kun en aksel under semitilhengeren som hadde samme oppbygging, trukket av mindre Mercedes-Benz LZ 4000 trekkvogner.[6] Bare tre eksempler med den meget lange ekvipasjen skal ha blitt bygget, og et av disse hadde ikke en Mercedes-Benz L 6500, men en Magirus L 145 trekkvogn.[7]
Den tekniske beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Som semitrailer-buss er den meget kraftige trekkvognen essensielt, Mercedes-Benz L 6500 var valgt med en ytelsesevne på 150 hestekrefter fra en dieseldrevet sekssylindret Daimler-Benz OM 54 motor for å ha stor lasteevne og oppnå gode presentasjoner på de utbedrede veger inkludert autobahn motorvegene. Totalvekten på kjøretøyet har blitt oppgitt til 15 tonn i tomvekt og 23 tonn i makslast.[2] På selve tilhengeren var det reist en busskarosseri av den tyske karosserimakeren Karl Kässbohrer Fahrzeugwerke GmbH i Ulm, som hadde spesialisert seg på bygging av semitrailerbussene i 1930-tallet.
Karosserikonstruksjonen besto av en forsterket struktur i stål bekledt med trepaneler på sidene og metallpaneler annetsteds, med to separate foldeskyvetak og dobbeltdør (skyvedør) i midtinngang, som hvilte på en toakslet semitrailer.[7][2] Dette gav passasjertilhengeren et elegant utseende som dels skjulte faktumet om at den utgjorde majoriteten av totallengden på 18,7 m[1] til 20 m[2] med en midtgang mellom seterader som hadde plass for 114 passasjerer. Trekkvognen hadde et utvidet førerhus med en seterad for 6 andre passasjerer i tillegg til sjåføren.[2] Bussen var uvanlig for sin tid med en bakkeklaring på 40 cm, slik at den var også en laventrebuss.[1]
Karosserifabrikken i Ulm ofte avbildet sine ferdigbygde semitrailerbusser med kirken Ulmer Münster som bakgrunn, og dokumenterte rekorden i størst passasjerkapasitet da 170 personer var i selve kjøretøyet, i året 1939.[7]
Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Lengde: 18,7 m eller 20 m
- Vekt: 15 tonn tomvekt, 23 tonn
- Passasjerkapasitet: 120 (122 ifølge andre kilder[5]), 114 i tilhengeren og 6 i trekkvognen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Sattelomnibusse
- ^ a b c d e Oswald, s. 212-213
- ^ Doppelgelenkbusse - eine Übersicht
- ^ Mietrach-Reisen
- ^ a b Wo einst Europas größter Bus fuhr
- ^ Weber, s. 129
- ^ a b c Weber, s. 128
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Megabusse, Länge Läuft In: Last & Kraft, Heft 1/2018, ISSN 1613-1606, s. 22-27
- Werner Oswald; Mercedes Benz - Lastwagen und Omnibusse 1896-1986 Motorbuch Verlag 2008 ISBN 978-3-613-02943-9
- Alexander Weber; Kässbohrer & Setra Omnibusse Band 1 Verlag Podszun-Motorbücher GmbH 2014 ISBN 978-3-86133-730-0