Menelik I av Etiopia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Etiopisk bilde av dronningen av Saba på hennes vei til Jerusalem.

Menelik I av Etiopia (opprinnelig kalt Ebna la-Hakim; Den vises sønn eller Ibn-al-Malik; Kongens sønn) skal ha vært den første, jødiske keiseren av Etiopia. Menelik I var ifølge tradisjonen sønnen til kong Salomo av Israel og Makeda, dronningen av Saba. Ifølge tradisjonelle kilder styrte han rundt år 950 f.Kr. Ifølge tradisjonen skal han ha brakt paktens ark til Etiopia etter et besøk i Jerusalem, hvor han dro for å treffe faren da han hadde blitt voksen. Kebra Negast hevder at kong Salomo hadde intensjoner om å sende en sønn fra hver av adelsmenna og tempelprestene hans med Menelik på hans reise tilbake til morens kongerike. Han skal ha fått lagd en kopi av arken for å ha den med seg, men sønnen til øverstepresten Zadok byttet den med den virkelige arken, som Menelik dermed tok med seg til Etiopia, hvor den fortsatt skal ligge i Aksum.

Da dronning Makeda døde skal Menelik ha tatt over tronen med en ny tittel, keiser og konge over kongene av Etiopia (nəgusä nägäst). Ifølge tradisjonen grunnla han det salomoiske dynastiet som styrte som keisere over Etiopia med en del avbrudd i 225 generasjoner i nesten tre tusen år, og endte til slutt med keiser Haile Selassie i 1974. Riktignok kom ikke det slekten igjen til makten før i 1270, og krevde slektskap med kongeriket Aksums konger, mens deres forgjengere, Zagwe-dynastiet, ikke skal ha vært av "Israels hus" (Solomon og Menelik).