Zagwe-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De uthugde kirkene i Lalibela er et symbol på Zagwe-dynastiet
Framstilling på et ikon fra 1400-tallet av Gebre Mesqel Lalibela,[1] kongen fra 1100-tallet som skal ha stått bak uthuggingen av kirkene i Lalibela

Zagwe-dynastiet (ዛጉዬ) var et historisk kongedømme i dagens Etiopia. Det omfattet store deler av dette området og eksisterte fra rundt 900-tallet til 1270, da den siste Zagwe kongen Za-Ilmaknun ble drept i et slag med styrker fra Yekuno Amlak som etablerte Det salomonske dynasti som makthavere i området. Navnet skal komme fra Ge'ez og ordet Ze-Agaw, som skal bety «Agaws dynasti», med referanse til Agaw-folket som utgjorde den herskende klasse.[2] Zagwes mest kjente konge var Gebre Mesqel Lalibela, som sto for byggingen av de uthugde kirkene i Lalibela.

Det er antatt at området som sto under direkte styre av kongene fra Zagwe-dynastiet kan han inkludert høylandene i dagens Eritrea, Tigray, videre sørover til Amhara og De etiopiske høylandene, og vestover mot Tanasjøen.[3] I motsetning til hva som var vanlig blant de etterfølgerne herskerne i området, hadde Zagwe-dynastiet en arverekkefølge som primært gikk til brødre som konge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rundt 960 ødela dronning Gudit restene av Kongeriket Aksum, noe som medførte en endring av tyngdepunktet av maktsenteret, som senere flyttet seg sørover. Hun styrte i 40 år av de gjenværende områdene som hadde vært Aksum, og tronen gikk videre til hennes etterkommere. Ifølge den tradisjonelle etiopiske historiefortellingen ble den siste fra hennes dynasti avsatt av Mara Takla Haymanot i 1137. Han giftet seg med en datter av den siste kongen av Aksium, Dil Na'od, noe som sikret kontrollen over området til ham og hans etterfølgere. Siden han giftet seg med keiser Dil Na'ods datter, som var medlem av det salomonske dynasti, ble medlemmene av Zagwe-dynastiet teknisk sett en del av det salomonske dynasti, siden gjennom keiser Mara Tekla Haymanots ekteskap og etterkommere gjorde ham til den eneste keiseren som ikke er etterkommer av den bibelske kong Salomon og dronningen av Saba.

Det er mye som ikke er kjent om Zagwe-perioden, herunder er det omstridt hvem og hvor mange konger det var. Noen hevder 11 konger i løpet av 354 år, andre nevner fire som styrte i 143 år,[4] andre hevder en liste med 16 navn.[5] Også tidsrommet fra 1117 til 1268 blir nevnt.[6]

Det hevdes at den korteste perioden er den mest sannsynlig. Det vises blant annet til et brev til patriarken av Alexandria, Johannes V rett før 1150 fra en ikke navngitt etiopisk monark, hvor patriarken blir bedt om en ny abune fordi den daværende var for gammel. Denne monarken skal ha vært Mara Takla Haymanot, som ønsket en abune erstattet fordi den sittende ikke ville anerkjenne det nye dynastiet.[7]

Historiens mørke omkring Zagwe-dynastiet er kanskje på sitt mørkeste når det gjelder da det ble erstattet av det tilbakevendte salomonske dynasti under Yekuno Amlak. Selv navnet på den siste Zagwe-kongen er ukjent, de eksisterende nedtegningene og de muntlige tradisjonene omtaler ham bare som Za-Ilmaknun, som med sikkerhet er et psevdonym da det blir oversatt til «den ukjente, den skjulte»,[7] og dette navnet ble benyttet etter at han ble erstattet av salomonske herskere i henhold til damnatio memoriæ.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stanislaw Chojnacki, Ethiopian Icons: Catalogue of the Collection of the Institute of Ethiopian Studies, (Milan: Skira, 2000), kat. 17
  2. ^ Roland Oliver: The Cambridge history of Africa: From c. 1600 to c. 1790, Volume 1, Cambridge University Press: 1982, s.112.
  3. ^ David Buxon, The Abyssinians (New York: Praeger, 1970), s. 44
  4. ^ G.W.B. Huntingford: «The Wealth of Kings' and the End of the Zāguē Dynasty», Bulletin of the School of Oriental and African Studies, 28 (1965), s. 8
  5. ^ Henze, Paul B.: Layers of Time (New York: Palgave, 2000), s. 50 n.19
  6. ^ Etiopia, på The Royal Ark, besøkt 25. september 2014
  7. ^ a b Taddesse Tamrat: Church and State in Ethiopia (Oxford: Clarendon Press, 1972), ss. 56ff

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Omtale på ethiopianhistory.com