Kebra Nagast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Møtet mellom Salomo og dronningen

Kebra Nagast eller Kebra Negast (ge'ez: ክብረ ነገሥት) er en etiopisk tekst fra ca. 1320 som har spilt en betydelig rolle for Keiserriket Etiopias historie og selvforståelse og innen koptisk kristendom og den etiopisk-ortodokse kirke.

En kongeslekt[rediger | rediger kilde]

Omtrent én tredjedel av teksten utgjøres av fortellingen om møtet mellom kong Salomo og den etiopiske dronningen Makeda, omtalt i Bibelen som dronningen av Saba. Møtet fører til at de får en sønn sammen, Menelik I, som ble konge i Etiopia.

Teksten argumenterer for at rollen som «Guds utvalgte folk» i og med dette har blitt overført fra jødene, som omtales svært kritisk, til etiopierne. For å understreke dette fortelles det i teksten at Paktkisten har blitt flyttet fra Jerusalem til Etiopia. Teksten legger vekt på å underbygge den lange avstamningen fra Gud, via Adam til Salomo og deretter til det etiopiske kongehuset. Slik blir Etiopia og dets kongehus en betydelig maktfaktor i Guds plan for verden.

Bokens siste tredjedel er en resonnerende tekst om frelsen, og betydningen av Jesu offerdød. I tillegg til Jesu frelsesgjerning er det tre midler til frelse: Paktskisten, jomfru Maria og Korsets tre.

Tekstens historie[rediger | rediger kilde]

Flere håndskrifter av teksten inneholder en tilføyelse som angir at teksten ble skrevet på koptisk og deretter oversatt til arabisk i år 1225, og så til geez omkring år 1300. Enkelte deler av teksten er imidlertid langt eldre, slik som tradisjonene omkring dronningen av Saba, som kan være fra 1000 f.Kr.

I motstrid med de nevnte opplysningene om tekstens historie står imidlertid de mange (ca. 250) bibelsitatene i teksten. I de tilfellene hvor disse er ordrette, er de sammenfallende med bibelteksten slik den finnes i den etiopiske bibeloversettelsen som ble utarbeidet fra 400–600-tallet. Dette tyder på at teksten neppe har gått veien via koptisk og arabisk, men er skrevet på ge'ez, kanskje så tidlig som på 500-tallet.[1]

Virkningshistorie[rediger | rediger kilde]

Sitat For selv om bokens fremstilling i forskerens øyne er mytologisk, skimter den enkelte etiopier sine egne røtter i dens fortellinger, samtidig som boken skildrer den etiopiske nasjons fordums storhet og Verdens Herres utvelgelse av etiopierne som sitt eget folk Sitat
– Rolf Furuli[1]

Verket har spilt en stor rolle for å etablere og opprettholde legitimiteten til keiserdømmet i Etiopia, hvis siste regent var Haile Selassie.

Den første oversettelsen av teksten var til spansk i 1528. Utdrag fra teksten ble kjent på engelsk gjennom 1800-tallet, og den første tekstkritiske utgaven var ved tyskeren Carl Bezold i 1905.

Verket har i løpet av 1900-tallet også hatt betydning blant rastafarianerne, en jamaicansk svart religion som dyrket keiser Haile Selassie som en frelserskikkelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Rolf Furuli innledning til den norske utgaven

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]