Hopp til innhold

Mausollos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Statue av en hekatomnidehersker, kanskje Mausollos (British Museum)

Mausollos (gresk: Μαύσωλος eller Μαύσσωλλος; på latin og engelsk: Mausolus) var hersker av Karia i Anatolia i tiden 377–353 f.Kr. Han tok del i opprøret mot perserkongen Artaxerxes II Mnemon i 362 f.Kr., erobret en stor del av Lykia, Jonia og flere greske øyer, og samarbeidet med Rhodos i den sosiale krigen mot Athen. Han flyttet sin hovedstad fra Mylasa – oldtidssetet til kongene i Karia – til Halikarnassos

Mausollos var den eldste sønnen til Hekatomnos (død 377 f.Kr.), en karisk innfødt som ble satrap (guvernør) for Perserriket av Karia da Tissafernes døde i 395 f.Kr. Disse kariske herskere, hekatomnidene, omfavnet hellenistisk kultur. Hans søster og ektefelle var Artemisia II av Karia. Han hadde også to brødre, Idrieos, og Pixodaros – og enda en søster, Ada av Karia.

Tetradrakme av Mausollos. Forsiden avbildet en løve, motsatt side en stjerne med åtte stråler.

Mausollos er best kjent for den monumentale helligdommen, mausoleet i Halikarnassos, som ble reist for ham etter hans død i 353 f.Kr. på ordre av hans søster og enke Artemisia. Dette gravmonumentet til Maussolos ble kjent som «mausoleum», hvilket ga opphav til dette ordet, og ble av Antipatros av Sidon listet som et av de syv underverker i den antikke verden. Minnesmerket sto sentralt plassert på en høyde midt i byen Halikarnassos.

Skalamodell av mausoleet på Miniatürk, Istanbul

Maussolos bygget om Halikarnassos og utvidet den betydelig. Den nye byen ble sentrert rundt havnen, noe som ga den utforming som et gresk teater med sin sirkulære, innesluttede havn (λιμην κλειστός) og med byen selv som steg opp ved høyden bakenfor. I selve byen ble vegene og plassene brolagt i en byplanlegging som hadde en utforming i rette vinkler. Rundt byen ble forsvarsmur reist, rundt 6 km lang. Det ble også bygd brønner og vakttårn som en del av forsvarsverket, men også et teater i gresk stil og tempel for krigsguden Ares. Maussolos og deretter Artemisia benyttet en stor andel av borgernes skattepengene til å utsmykke byen.

En inskripsjon oppdaget i Mylasa[1] har gitt detaljer av avstrafningen av bestemte konspiratører som hadde forsøkt å snikmyrde ham ved en festival i et tempel ved Labranda i 353 f.Kr.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Publisert av Philipp August Böckh i Coprus Inscriptiones Graecae (IG) ii. 2691 c.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Volkmann, Hans(1969): «Maussollos» i: Der Kleine Pauly. Bind 3, s. 1102.
  • Hornblower, Simon (1982): Mausolus, Clarendon Press, Oxford ISBN 0-19-814844-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]