Mathias Bjørn
| Mathias Bjørn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. århundre | ||
| Død | 21. sep. 1676 | ||
Mathias Bjørn (ukjent fødselsår, død 21. september 1676 i Halden) var en norsk toller, sagsbrukseier og trelasthandler som i årene 1658–1660 var en av de militære lederne i krigen mot Sverige, den såkalte Bjelkefeiden eller Revansjekrigen.
Han var sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen.
Toller, sagbrukseier og trelasthandler[rediger | rediger kilde]
Mathias Bjørn fikk i 1656 kongelig bevilling som toller på Svinesund, et embete som svigerfaren hadde hatt før ham.[2][3][1] I 1653 hadde Sponviken blitt innlemmet i Svinesund tollsted, etter å ha vært et eget tollsted i noen år.[1] Tollerembetet hadde han til 1673, da han ble etterfulgt av sin svigersønn.[trenger referanse] I tillegg til å være toller eide Mathias Bjørn et sagbruk og drev trelasthandel.[2][1]
Chef for Skjærgaardsforsvaret[rediger | rediger kilde]
Under de svenske angrep på Halden 1658–60 tok han og hans svoger, kjøpmann og major Peder Olsen Normand, seg av forsvaret.
Da den dansk-norske generalløytnanten Jørgen Bjelke var på reise i Smaalenene mellom 12. og 22. august 1658, utstedte han ordre om at den såkalte «Skjærgårdflotiljen» skulle gjøres klar til strid. Han ansatte Mathias Bjørn som «Chef for Skjærgårdsforsvaret» i farvannene ned mot svenskegrensen og utenfor Bohuslän.[1] Allerede den 22. august ledet Bjørn det første toktet nedover svenskekysten.[1] I ettertid ble han beskrevet som «en virksom og driftig Chef».[1]
I oktober 1658 ble Mathias med 17 skjærbåter sendt inn mot Bohuslenskysten for å hjelpe til med å erobre Marstrand. Han nevnes da og senere under krigen som «kommanderende over skjærgårdflotiljen»[2], noen steder også som «Admiral over den norske Skjærgårdsflåte»[1]. Hans omsorg for troppenes proviantering under krigen, da han selv led store tap, omtales med ros. Også under Gyldenløvefeiden var han i tjeneste og ble som «Admiral over Galejerne og Skjærbaadene» utkommandert både i 1675 og 1676.
Han ble dødelig såret på toktet i 1676.[2] To dager etter hjemkomsten døde han, 21. september 1676. Hans enke, Dorothea Meng, datter av den senere borgermester i Fredrikshald, Niels Hansen Meng[2][1], ga i 1677 penger og en tomt til Fredrikshalds Fattigvesen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i Munthe, C.O. (1906). Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720. Aschehoug.
- ^ a b c d e O. Forstrøm, skoleinspektør (1915). Fredrikshald i 250 aar : 1665-1915. 1. Henr. Køhn A/S, 1750 Halden. ISBN 8299213703.
- ^ Norske kongebrev. Oslo: Universitetsforlaget. 1964.