Mathias Bjørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mathias Bjørn
Født17. århundreRediger på Wikidata
Død21. sep. 1676Rediger på Wikidata
Epitaf i Holmens Kirke i København. Epitafet er malt av H. Ditmar og befinner seg i korgangens sydvestre hjørne. Det viser viseadmiral Jørgen Bjørnsen omgitt av hustru og barn. Mathias Bjørnsen står antagelig som nummer to fra venstre.[1]

Mathias Bjørn (ukjent fødselsår, død 21. september 1676 i Halden) var en norsk toller, sagsbrukseier og trelasthandler som i årene 1658–1660 var en av de militære lederne i krigen mot Sverige, den såkalte Bjelkefeiden eller Revansjekrigen.

Han var sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen.

Toller, sagbrukseier og trelasthandler[rediger | rediger kilde]

Mathias Bjørn fikk i 1656 kongelig bevilling som tollerSvinesund, et embete som svigerfaren hadde hatt før ham.[2][3][1] I 1653 hadde Sponviken blitt innlemmet i Svinesund tollsted, etter å ha vært et eget tollsted i noen år.[1] Tollerembetet hadde han til 1673, da han ble etterfulgt av sin svigersønn.[trenger referanse] I tillegg til å være toller eide Mathias Bjørn et sagbruk og drev trelasthandel.[2][1]

Chef for Skjærgaardsforsvaret[rediger | rediger kilde]

Under de svenske angrep på Halden 1658–60 tok han og hans svoger, kjøpmann og major Peder Olsen Normand, seg av forsvaret.

Da den dansk-norske generalløytnanten Jørgen Bjelke var på reise i Smaalenene mellom 12. og 22. august 1658, utstedte han ordre om at den såkalte «Skjærgårdflotiljen» skulle gjøres klar til strid. Han ansatte Mathias Bjørn som «Chef for Skjærgårdsforsvaret» i farvannene ned mot svenskegrensen og utenfor Bohuslän.[1] Allerede den 22. august ledet Bjørn det første toktet nedover svenskekysten.[1] I ettertid ble han beskrevet som «en virksom og driftig Chef».[1]

I oktober 1658 ble Mathias med 17 skjærbåter sendt inn mot Bohuslenskysten for å hjelpe til med å erobre Marstrand. Han nevnes da og senere under krigen som «kommanderende over skjærgårdflotiljen»[2], noen steder også som «Admiral over den norske Skjærgårdsflåte»[1]. Hans omsorg for troppenes proviantering under krigen, da han selv led store tap, omtales med ros. Også under Gyldenløvefeiden var han i tjeneste og ble som «Admiral over Galejerne og Skjærbaadene» utkommandert både i 1675 og 1676.

Han ble dødelig såret på toktet i 1676.[2] To dager etter hjemkomsten døde han, 21. september 1676. Hans enke, Dorothea Meng, datter av den senere borgermester i Fredrikshald, Niels Hansen Meng[2][1], ga i 1677 penger og en tomt til Fredrikshalds Fattigvesen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Munthe, C.O. (1906). Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720. Aschehoug. 
  2. ^ a b c d e O. Forstrøm, skoleinspektør (1915). Fredrikshald i 250 aar : 1665-1915. 1. Henr. Køhn A/S, 1750 Halden. ISBN 8299213703. 
  3. ^ Norske kongebrev. Oslo: Universitetsforlaget. 1964.