Matematikkvansker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Matematikkvansker brukes som regel om barn som ikke får tilstrekkelig utbytte av undervisningen i matematikk.[1] Ofte brukes matematikkvansker for å betegne at en elev har stagnert eller gått tilbake i forhold til normal faglig utvikling.[2] Sett ut fra et slikt perspektiv kan matematikkvansker defineres som det å ikke lykkes i matematikk, eller å ha vanskeligheter med å lære matematikk.

Matematikkvansker kan strekke seg over en begrenset periode, eller de kan vare i flere år. Det kan også være snakk om vansker knyttet til enkelte emner i faget, eller det kan være mer generelle vansker i matematikk. Som fagdisiplin ligger matematikkvansker i skjæringsfeltet mellom matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk.

Dyskalkuli[rediger | rediger kilde]

De siste årene har en ofte brukt begrepet dyskalkuli i forbindelse med matematikkvansker. Dyskalkuli brukes om personer som har mangelfulle regneferdigheter. Ferdigheter i regning er derimot bare ett redskap eller middel i matematikken. Matematikk dreier seg også om geometri, algebra, tallforståelse, måling, problemløsning, osv. Dyskalkuli betegner dermed bare en liten del av de vanskene barn kan ha med matematikk.

En stor del av den tidligere forskingen som ble gjort på matematikkvansker hadde fokus på ferdighet i de fire regneartene, og slik sett var det naturlig å bruke begrepet dyskalkuli. Nå oppfattes matematikk mer som et verktøy for å utforske verden omkring oss, for å systematisere og kategorisere kunnskap og løse problemer. Når vi diskuterer matematikkvansker er det viktig å ha dette vide synet på faget i tankene.[3]

Ulike typer vansker[rediger | rediger kilde]

Henschen blir ofte pekt på som den som presenterte terminologien på dette området.[4] Han var i første rekke interessert i barn med ulike regneafasier, som han forsøkte å lokalisere til ulike skader i hodet. Akalkuli ble benyttet som samlebetegnelse for disse tilfellene, og akalkuli kan forklares som manglende muligheter for å utføre heltallsoperasjoner i de fire regneartene. Andre begreper er:

  • Sifferdøvhet – manglende evne til å oppfatte sifrene auditivt
  • Sifferblindhet – manglende evne til å oppfatte sifrene visuelt
  • Sifferagrafi – manglende evne til å skrive ned sifre
  • Parakalkuli – store vansker med å velge riktig metode for å løse matematiske oppgaver

Det kan være stor variasjon av graden av vansker i de ulike tilfellene, og ofte vil elever med matematikkvansker ha mildere former for vansker. Disse elevene kalles ofte dyskalkulielever.[5]

Årsaker til matematikkvansker[rediger | rediger kilde]

Matematikkvansker er ett av de emnene innenfor spesialpedagogikken man stadig ikke vet så mye om, og forskerne kan ikke si så mye sikkert om årsakene til matematikkvansker. Følgende forklaringsmodeller er vanlige:

Uavhengig av hvilken forklaringsmåte som blir brukt er kjennetegnene på vanskene ofte de samme. For å skille mellom ulike typer av vansker trengs ulike diagnostiske hjelpemidler.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Melbye, 1995, s. 87
  2. ^ Ostad, 1990
  3. ^ Lunde, s. 3
  4. ^ Magne, 1973
  5. ^ Melbye, 1995
  6. ^ Lunde, s. 3-4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Magne, Olof (1973). Matematiksvårigheter. Stockholm: Sveriges Lärarförbund. ISBN 91-85096-20-2. 
  • Melbye, Per Even (1995). Matematikkvansker. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-03942-0. 
  • Ostad, Snorre (1990). «Hvorfor har barn matematikkvansker? : streiftog i et ukjent landområde». I Terje Ogden og Ragnar Solheim. Spesialpedagogikk : perspektiver : festskrift til Hans-Jørgen Gjessings 70-årsdag 1. april 1990. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-02906-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]