Martin Bormann den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Martin Adolf Bormann (født Adolf Martin Bormann 14. april 1930 i Grünwald, død 11. mars 2013 i Herdecke[1]) var den eldste av Martin Bormanns ti barn. Adolf Hitler var hans fadder. Han er dermed oppkalt etter sin far og gudfar.

Han ble kalt 'Kronzi', eller kronprinsen og var en ivrig nazist som barn og gikk på nazipartiet partiakademi i Bayern under krigen. Hans første opplevelse av nazistenes grusomheter var i 1944, da han sammen med sin mor og søster besøkte Heinrich Himmlers elskerinne Hedwig Potthast. Hun viste dem et loftsrom med møbler laget av menneskeknokler og et eksemplar av Mein Kampf innbundet i huden fra ryggen til et menneske.

I 1947 konverterte han til den katolske kirke og ble i 1953 prest. Han sluttet seg til Ordensgemeinschaft der Herz-Jesu-Missionare i Kongo i mange år. Han søkte senere om overføring til tjeneste i Sør-Amerika, men dette ble avslått i Vatikanet, da de fryktet for at farens renommé ville skade tjenesten, og på grunn av ryktene om at faren skulle ha greid å flykte til Sør-Amerika. Skuffet over dette forlot han prestegjerningen, og etter en alvorlig skade etter en bilulykke i 1969, ble han pleiet av nonnen Cordula, som også ble fritatt fra sine klosterløfter da de giftet seg i 1971.

Han ble teologilærer og pensjonert i 1992. Så sent som i 2001 reiste han rundt i Tyskland og Østerrike og snakket om Det tredje rikets redsler. Han besøkte til og med Israel og møtte overlevende fra holocaust.

Hans far var kjent som en rå og brutal mann, og sønnen kommenterte lakonisk at han hadde hatt grunn til å være redd hvis faren hadde overlevd krigen, for «det var bare en gruppe hans far hatet mer enn jødene, og det var katolikkene».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norbert og Stephan Lebert: Hitlers gudbarn, forlaget Jentas as, 2005, ISBN 82-8091-049-2

Referanser[rediger | rediger kilde]