Marthine Emilie Strømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marthine Emilie Strømme
Født17. mai 1860[1]Rediger på Wikidata
Bolsøya[1]
Død1946[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseForfatter, lærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Marthine Emilie Strømme (født Tolås, 17. mai 1860 på Bolsøy, død 9. juni 1946 i Oslo) var en norsk forfatter, lærer og målkvinne fra Bolsøy i Romsdal.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Marthine Emilie Strømme vokste på Bolsøy i Romsdal. Hun var datter av Mali Iversdotter og lærer og gårdbruker Ole Tolås, og del av en søskenflokk på ni.[2]

I 1879 begynte hun på Lærerinneskolen i Romsdal på Nes i Kleive[3], og tok et 3-måneders kurs for å kunne undervise i småskolen, da de statlige lærerskolene på dette tidspunktet var forbeholdt menn.[4] Fire av hennes seks andre søstre tok også lærerinneutdanning, og disse var blant de første kvinnelige lærerne i Romsdal.[2] I løpet av perioden tok hun også kurs for å kunne undervise i vev og treskurd.[5]

I 1883 giftet hun seg med lærer Ole Strømme, og flyttet til Nesset med ham. Her jobbet de begge som lærere, og Ole Strømme ble ordfører i Nesset i 1890-91. I 1891 flyttet de til Sør-Odal i Hedmark for å jobbe som lærere der. Marthine Emillie og hennes mann var aktive i foreningslivet der, og engasjerte seg i husflidslag, ungdomslag, målarbeid og avholdsbevegelse. Marthine Emilie tok blant annet initativ til opprettelse av fattighjelp i området.[6]

Hun ble enke i 1903 da Ole Strømme døde av tuberkulose,[2] men ble boende i Sør-Odal fram til 1915. Etter dette hadde hun lærerposter flere steder i landet fram til hun ble pensjonist som 65-åring, blant annet i Rjukan i Telemark, på Stord i Hordaland og på Austevoll i Hordaland.[6] Da hun ble pensjonist som 65-åring flyttet hun til Oslo, hvor hun bodde frem til sin død.

Litterært virke[rediger | rediger kilde]

Marthine Emilie Strømme kom først med sin første utgivelse i 1911, da hun var 41 år. Dette var novellesamlingen Blaasymra som hun ga ut under navnet “Emilie”.[7] Hennes andre bok Haustbragd fra var en samling samling dikt og prosa, som blant annet innholdt flere tekster hun tidligere hadde skrevet for magasiner og aviser.

Temaer for diktene og novellene hennes var hentet fra naturen, bygdelivet, oppveksten, og innebar ofte besjeling av natur. Hun var også en del av en generasjon kvinnelige forfattere som var opptatt av målsak, og kombinerte det å skrive med å undervise og være aktiv i foreningslivet.[4] Selv om bare utgav to bøker, bidro hun med flere tekster til forskjellige aviser og tidsskrift.

Hun oppga selv i 1932 at hun jobbet med en bok kalt Tiriltunga, men denne ble aldri utgitt.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c books.google.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Austigard, Bjørn; Skarstein, Dag; Strand, Rolf. Romsdal Sogelag Årsskrift 2003 (norsk). Romsdal Sogelag. ISBN 9788290169744. 
  3. ^ «Martine Emilie Tolaas - Lærerinneskolen i Romsdal i årene 1879–1886 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  4. ^ a b c Breivik, Inger Lise (1980). Kvinner i nynorsk prosa. Orion-bøkene 237. Oslo: Samlaget. ISBN 9788252117851. 
  5. ^ «Norges Kvinder 1934.04.20». Norges Kvinder 1934 (norsk). 20. april 1934. Besøkt 19. februar 2019. 
  6. ^ a b «Romsdals Budstikke 1946.06.15». Romsdals Budstikke 1946 (norsk). 15. juni 1946. Besøkt 19. februar 2019. 
  7. ^ Statens bibliotekhøgskole (1984). Dette skrev kvinner: bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1931. Oslo: Skolen. ISBN 9788257900106.