Marmorøyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dronebilde av Marmorøyene i 2019

Marmorøyen, tidligere kalt Hopsholmen,[1] er den største øyen i, og befinner seg på østsiden av, fjordarmen Nordåsvannet og ligger i bydelen Fana i Bergen. Øyen har en perimeter på 1,89 km og er ca. 33,85 mål (0,033 km²). Som en del av Bergen og omland friluftsråd (BOF) er den vernet som et friluftslivsområde og åpen for offentligheten, men er tilgjengelig fra fastlandet kun med båt eller kajakk. På det høyeste rager Marmorøyen 42,2 m.o.h. opp.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Marmorøyen.
«Hope Marmor Værk». Akvarell av J.F.L Dreier i 1827.

Øyen hørte i flere generasjoner til familien Lilienskiold, og i 1704 drev den danske oberstløytnanten Peder Montagne Lilienskjold (1667-1725)[3] marmorbruddet i Mosterhamn med enerett til marmordrift i en omkrets på tolv mil derfra. Marmorårene på Hop og Paradis lå innenfor, og Lilienskjold drev derfor også disse, i konflikt med eierne av Hop og Storetveit som ønsket å drive bruddene selv og derfor protesterte mot Lillienskjolds privilegier. To marmorsager i Hopsfossen like ved tok også imot marmor fra åren inne ved det nåværende Paradiskrysset. Fra Hop ble marmoren fraktet i småbåter over Nordåsvannet til Straume, og derfra med skip videre, først og fremst til København, til Christiansborg slott i 1730-årene, og i 1740-årene til byggingen av Marmorkirken. Driften ble lagt ned i 1750-årene og fram til Werner Hosewinkel Christie kjøpte øyen og driften i 1775. Da Christie kjøpte Hop i 1784, kom marmoruttakene i gang igjen, både på Hopsholmen og i Korsdalen på Paradis med fire ansatte. De to marmorsagene på Hop var i drift frem til Christies død i 1822.[4] Etter 1816 ble det hentet ut lite marmor, og driften ble nedlagt for godt i 1850-årene.[5]

Rundt 1900-tallet ble det bygget 2 broer mellom Marmorøyen og Flatøyen gjennom øyen Lille Flatøyen mellom dem. Disse broene ble ødelagt i 1970-årene av ukjente årsaker. Mellom 1980 og 2005 ble broen fra Flatøyen til Lille Flatøyen rekonstruert, og i 2018[5] ble broen fra Lille Flatøyen til Marmorøyen også rekonstruert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest (s. 40)
  2. ^ Utsnitt fra norgeskart.no
  3. ^ Lilienskjold i anetavle
  4. ^ [2] Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest (s. 40)
  5. ^ a b «Årsrapport 2018: Bergen og Omlands Friluftsråd», s. 12

Kilder[rediger | rediger kilde]