Marko Marulić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marko Marulić
Marko Marulic Split 0807.jpg
Født18. august 1450 (juliansk)
Split
Død5. januar 1524 (juliansk) (73 år)
Split
Utdannet ved Universitetet i Padova
Beskjeftigelse Lyriker, skribent
Nasjonalitet Republikken Venezia

Marko Marulićs monument i Zagreb.
Illustrasjon fra 1903

Marko Marulić (født 18. august 1450 i Spalato (Split) i Dalmatia, død der 5. januar 1524) var en kroatisk poet og humanist, kjent som den kroatiske litteraturs far og den kroatiske renessansens far.[1] Han signerte sine verk som Marko Marulić Splićanin («Marko Marulić fra Split»), Marko Pečenić, Marcus Marulus Spalatensis eller Dalmata («"Dalmatineren»).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marko Marulić var en adelsmann som tilhørte den fremstående aristokratiske familien Pečenić (Pecinić, Picinić), som på 1400-tallet begynte å kalle seg Marulus eller De Marulis. Lite er kjent om hans liv og få fakta som har overlevd er fullt pålitelige. Det er imidlertid sikkert at han gikk på skole i sin hjemby, en skole ledet av den humanistiske forfatteren Tideo Acciarini. Etter å ha fullgjort studiene der spekuleres det i om han tok eksamen i jus ved universitetet i Padova, og deretter tilbagte størstedelen av sin tid i sin hjemby Split. Innimellom besøkte han Venezia for å bedrive handel, og Roma (for å feire jubelåret 1500). Han bodde omkring to år i Nečujam, på øya Šolta.

I Split arbeidet Marulić som dommer, eksaminator og arveforretter. På grunn av sitt arbeide ble han en sentral gestalt inne humanistkretsen i Split.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Marko Marulić var inspirert av Bibelen, antikkens forfattere og kristne hagiografer. Hovedemner i hans verker vat kristne teologiske av karakter. Han var en dikter og forfatter som skrev mange dikt, teologiske drøftelser og kristne etiske betraktninger, foruten historier og noe epikk.[1] Han skrev på tre språk: latin (som mer enn 80 % av hans bevarte verker er skrevne på), kroatisk (čakavisk dialekt) og vulgæritaliensk.

Det verket som i hans levetid skulle få størst spredning, var skriftet De institutione bene vivendi per exempla sanctorum. Det kom i 1506, og ble utgitt 62 ganger.

Selv om Marulić foretrakk latin fremfor kroatisk, anses han ikke desto mindre som den kroatiske litteraturs far. Han var den første som oversatte Francesco Petrarca og Dante Alighieri til kroatisk. Han skrev det episke diktet Judita i 1501 på gammelčakavisk helt i pakt med humanismens episke standard. Dette var kanskje Marulićs kanskje mest betydningsfulle verk på kroatisk. Ved det at han i sin kroatiske siktning anvendte den vesteuropeiske diktnings høye krav, bragte han den opp på et europeisk nivå.

Marulić var aktiv i kampen mot de osmanske tyrkerne, som hadde invadert Kroatia. Han skrev blant annet en epistel til paven der han bad om hjelp i kampen mot tyrkerne.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Winfried Baumann: Die „Davidias“ des Marko Marulić. Das große Epos der dalmatinischen Latinität. Peter Lang, Frankfurt am Main 1984, ISBN 3-8204-7985-6
  • Zvonko Pandžić: Nepoznata proza Marka Marulića. O novootkrivenim i novoatribuiranim hrvatskim rukopisima. Tusculanae Editiones, Zagreb 2009, ISBN 978-953-95144-6-2 (S. 1–148 auf Kroatisch; S. 149–173 Zusammenfassung auf Deutsch).
  • Elisabeth von Erdmann: Zur Poetik von Marko Marulic (I). Der geistige Schriftsinn: Allegorie und Typologie. In: Colloquia Maruliana. Bd. 9, 1998, OCLC 804870745.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Marulianum Center for study of Marko Marulić and his literary activity. – Retrieved on 28. november 2008.