Markedsordningen for korn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk kornlandskap

Markedsordningen for korn består av jordbruksavtalens målpriser og tilskudd, importvern og markedsregulering.

Prissystemet[rediger | rediger kilde]

Det fastsettes årlige målpriser i jordbruksforhandlingene. Målpriser fastsettes på mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø og gjelder fem av Felleskjøpets mottaksanlegg. Dette er mottaks- og transittanleggene på Kambo, Drammen, Holmestrand, Larvik og Trondheim. Den noterte pris ved disse anleggene skal i gjennomsnitt for sesongen ikke overstige målprisen.

For å sikre uttak av målpris utarbeider Felleskjøpet Agri markedsregulator prognoser for hvordan produksjonen og etterspørselssituasjonen for norsk korn vil bli for sesongen. Det er etablert et godt samarbeid mellom mange aktører, slik som Norsk Landbruksrådgiving, Landbruksdirektoratet, resten av Landbrukssamvirket og bransjen forøvrig, som bidrar til at prognosene skal bli så pålitelige som mulig. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utarbeidet en beregningsmodell som beregner arealfordelingen mellom kornarter med bakgrunn i omsetningen av såkorn.

Felleskjøpet markedsregulator setter på bakgrunn av dette løpende basispriser ved noteringsanleggene. Prisene kan variere med pluss/minus ti prosent i forhold til målprisen. Prisen på alle andre anlegg er det opp til den enkelte kornhandler å fastsette.

Prisnedskrivningstilskudd[rediger | rediger kilde]

For å opprettholde hovedtrekkene i produksjonsfordelingen i landbruket og å oppnå en rasjonell kornhandtering og kornstrøm, er det et mål at mest mulig korn kanaliseres gjennom markedsordningen. For å oppnå dette, og for at det skal være mulig for myndighetene å regulere prisnivået på korn til kraftfôr- og matmelproduksjon, skrives kornprisen ned med et avtalefestet prisnedskrivningstilskudd til kornhandler som kjøper korn fra produsent.

Importvernet[rediger | rediger kilde]

Norske kornpriser reflekterer det høye pris- og kostnadsnivået generelt i Norge og er vesentlig høyere enn prisene på verdensmarkedet. For å kunne opprettholde norsk kornproduksjon er det viktig med et godt vern mot importert korn. Samtidig er det viktig at mel- og kraftfôrindustrien er sikret tilgang på varer som ikke produseres i tilstrekkelige mengder i Norge. Den nødvendige importen fordeles gjennom kvoter med redusert tollsats. Kvotene fordeles ved auksjon administrert av Landbruksdirektoratet. Eventuell import utenom tollkvote ville blitt belastet med ordinære tollsatser fastsatt i avtale med WTO.

Felleskjøpet Agri SA skal som markedsregulator gi råd til Landbruksdirektoratet om hvor store importkvotene bør være. Anbefalingen bygger på avlings- og forbruksprognosene.

Markedsregulering[rediger | rediger kilde]

Omsetningsrådet har fra 1. januar 2002 det overordnede ansvaret for markedsregulering av korn på linje med husdyrsektorene.

Felleskjøpet Agri SA har ansvaret for gjennomføringen av markedsreguleringen av korn. Den praktiske gjennomføringen av markedsreguleringen vil i stor grad ligge hos de regionale felleskjøpene. I kornsektoren vil også andre kornhandlere være delaktige i gjennomføringen av reguleringstiltakene.

Hensikten med markedsregulering i kornmarkedet er å bidra til stabile avsetningsmuligheter for kornprodusentene, og dermed gjøre det mulig å realisere de prisene som blir fastsatt i jordbruksavtalen. Markedsregulering på korn bidrar også til å skape stabilitet og forutsigbarhet i råvarepriser til mel- og kraftfôrindustrien.

Ved overproduksjon har Felleskjøpet markedsregulator ansvar for å regulere markedet og kan iverksette enten overlagring fra en sesong til en annen, eller omdisponering til andre formål dersom det finnes alternativ anvendelse av overskuddsvarer i den aktuelle sesongen.

Opplysningskontoret for brød og korn AS er finansiert 50 % av midler fra omsetningsavgiften, 17 % fra matmelmøllene og 33 % fra bakeribransjen. Formålet er å fremme bruken av kornprodukter basert på norske råvarer.

Markedsbalanserende tiltak[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget for at bonden kan få solgt korn til noenlunde forutsigbare og like priser, er at prisene ikke presses av overskudd i markedet for korn. Felleskjøpet markedsregulator har derfor fullmakt til å iverksette de to tiltakene overlagring og omdisponering til andre formål. I det første alternativet dekkes kostnadene med å lagre kornet over til neste sesong. Dersom det blir mindre kostbart å bruke kornet til formål som gir lavere utbytte (typisk gjennom å bruke matkorn til produksjon av dyrefôr), kan pristapet ved omdisponering fra det ene markedet (mat) til det andre (fôr) dekkes av markedsreguleringen. Andre tiltak, som ekstraordinær flytting av korn, er brukt en gang etter særskilt godkjenning av Omsetningsrådet.

Den praktiske gjennomføringen skjer gjennom utlysing av anbud der alle aktører som har korn og som innfrir krav til forretningsmessig drift, kan delta. Aktører som kan håndtere overskytende vare til lavest kostnad, får først godkjent sitt anbud. De største aktørene som vanligvis deltar i forbindelse med reguleringstiltak er Felleskjøpet Agri SA, Fiskå Mølle AS og Strand Unikorn AS.

Mottaks- og forsyningsplikt[rediger | rediger kilde]

Felleskjøpet Agri SA har som markedsregulator mottaksplikt for korn og oljefrø fra alle kornprodusenter. For å sikre at alle kornprodusenter skal ha større mulighet til å få levert sitt korn ved et lokalt mottaksanlegg, har Felleskjøpet også mottaksplikt fra andre kornhandlere (såkalt dobbel mottaksplikt).

For å sikre konkurransen i kornmarkedet har Felleskjøpet Agri SA forsyningsplikt av reguleringsvare til alle produsenter av matmel og kraftfôr. Dette ivaretas ved at reguleringen av overskott fordeles blant aktører i bransjen med overskott etter anbudsprinsippet.

Omsetningsavgift[rediger | rediger kilde]

For å finansiere markedsreguleringen, kreves det fra kornprodusentene omsetningsavgift for alt korn og oljefrø som blir omsatt gjennom markedsordningen.

Felleskjøpet Agri SA vurderer i forkant av hver kornsesong behovet for markedsregulering. Ut i fra dette og de faste kostnadene knyttet til markedsordningen foreslår Felleskjøpet hvor høy omsetningsavgiften bør være.

Maksimalt tillatt avgift blir fastsatt av Landbruksdepartementet i juni og ligger normalt på om lag 5 øre pr kg. Gjeldende sats blir fastsatt av Omsetningsrådet hvert år i august. Satsen har i gjennomsnitt ligget i overkant av 2 øre pr. kg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]