Markaloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner
Markaloven
Ikrafttredelse1. september 2009
DepartementMiljøverndepartementet
MålformBokmål
KorttittelMarkaloven
Lovteksthttp://lovdata.no/lov/2009-06-05-35
Arealene avgrenset av Markaloven

Markaloven (Lov 2009-06-05-35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) er en norsk lov som trådte i kraft 1. september 2009. Loven har til formål å:

«fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.»

Markaloven omfatter således ikke skogbruket i Marka, som fortsatt reguleres av Forskrift om skogsdrift, Oslo mv. under skogloven.

Markaloven angir «markagrensen», som fremgår av Miljøverndepartementets digitale kart datert 2. april 2009. Virkeområdet for loven er ca. 1700 km².

Markaloven:

  • slår fast at bygge- og anleggstiltak i utgangspunktet er forbudt i Marka, med unntak av landbrukstiltak.
  • påpeker at anlegging av større stier og løyper krever tillatelse fra kommunen.
  • angir begrensninger for motorisert ferdsel
  • gir hjemmel til særskilt vern av friluftsområder
  • gir miljøverndepartementet anledning til å oppnevne et råd for markasaker (Markaråd).

Miljøverndepartementet er øverste forvaltningsmyndighet etter denne loven.

Det er foreløpig ikke utarbeidet forskrifter for denne loven.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Kongen kan verne områder innenfor markagrensen som "friluftslivsområder" dersom de har særskilte naturopplevelsesverdier for friluftslivet.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har på oppdrag av Miljøverndepartementet satt i gang arbeid med vern av friluftsområder etter markalovens § 11. Fylkesmannen inviterte i februar 2011 kommuner med areal i Marka samt marka- og skogeierorganisasjonene til å foreslå områder med særskilt høye kvaliteter for friluftslivet, og som kan være aktuelle for vern etter markaloven. Fylkesmannen mottok i alt 174 forslag til verneområder innenfor markagrensen og valgte på bakgrunn av dette foreløpig ut 32 områder med samlet areal på ca. 45 000 dekar. Disse 32 områdene ble kartlagt sommeren 2011:

Område Kommune
Blåfjell Røyken og Asker
Branntjernhøgda Lunner
Brunkollen, Øyervann Bærum
Garlaushøgda Bærum
Glitrelia Nittedal
Haklomana Oslo
Hauktjern Oslo
Hvalpåsen Hole
Høgåsen, Godbekken Oslo
Karlshaug Nittedal
Kjerringkollen, Nibbitjern Ringerike
Kobberhaugen Oslo
Kolleputten, Aurevann Bærum
Langtjernbrenna Ringerike
Langvassbrenna Jevnaker
Lillomarka Oslo og Nittedal
Område sør for Spålen Kattnosa Ringerike
Prekestolen, Djupdalen Nittedal og Gjerdrum
Ringsås Bærum
Rudskampen Nannestad
Skjennungsåasen, Skjennungen Syd Oslo
Skjettenkollen Skedsmo
Skotjernfjellet Øst Nannestad
Slottet Ringerike og Oslo
Snellingsrøysa Lunner og Nannestad
Soterudleiken Hole
Spålsberget Ringerike
Svartdalen, Spinneren, Dølerud Oslo
Sølvtjernshøgda Lunner
Søttjernsberga Ringerike
Tjæregravshøgda, Elgkollen Bærum
Vindernhøgda Oslo


Fylkesmannens miljøvernavdeling foreslo i mai 2013 at fire områder i Oslomarka blir vernet etter Markaloven på grunn av den spesielle naturopplevelsen de kan gi. Regjeringen vedtok vern av disse fire første områdene 4. oktober 2013: Hauktjern og Spinneren friluftslivsområder i Østmarka, Skjennungsåsen og Godbekken friluftslivsområder og i Nordmarka Syd. Områdene ligger alle i Oslo kommunes skoger.

11. april 2014 la Fylkesmannen ut 8 nye verneområder til offentlig ettersyn:

  • Blåfjell (1931 daa)
  • Garlaushøgda (575 daa)
  • Ringsås (680 daa)
  • Lillomarka (3142 daa)
  • Prekestolen (556 daa)
  • Glitrelia (379 daa)
  • Rudskampen (1201 daa)
  • Snellingsrøysa (2902 daa)

Disse områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19.juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 37. Formålet med verneforslagene er i hovedsak å bevare områder bestående av en stor andel eldre skog, med tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer. Årsaken til at disse områdene nå foreslås vernet etter naturmangfoldsloven og ikke etter markaloven, er at førstnevnte gir anledning til høyere erstatning til grunneierne.

Etter en høringsrunde tilrår Fylkesmannen i Oslo og Akershus i august 2014 opprettelse av de 8 naturreservatene[1].

Områdene, som utgjør utgjør ca. 14,4 kvadratkilometer, dvs. ca. 0,8 prosent av Markas areal, ble vedtatt vernet 20. mars 2015 etter en heftig debatt om hvilken lov områdene burde vernes etter, og om reglene for forvaltning av områdene. Idretten, inklusive Skiforeningen, gikk sterkt imot vern etter naturmangfoldloven, men dette ble det endelige vernegrunnlaget. Vernebestemmelsene innebærer at idrett og friluftsliv i all hovedsak kan videreføres som tidligere.

Markaråd[rediger | rediger kilde]

Markaråd betegner et kommunalt eller interkommunalt organ opprettet for å skape en felles arena mellom offentlige og de mange frivillige aktører som er engasjert i ulike spørsmål omkring friluftsliv og markaområdene rundt om i landet. Et markaråd skal ideelt sett gi kommunen mulighet til å informere om ulike planer og tiltak, og samtidig være en kanal der ulike brukerinteresser kan melde synspunkt og ønsker til kommunens markaforvaltning.

2. april 2009 ble Markarådet et lovfestet og formelt innstiftet organ også for sentralmyndighetene da lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, Markaloven, ble vedtatt.[2] Dette rådet oppnevnes av departementet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]