Mariefreds kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sten Sture-stenen ved Mariefreds kyrka ble reist i1905 på det tidligere klostrets mark. Inskripsjonen lyder: Sten Sture, riddare till Gripsholm, rikets föreståndare, grundade här klostret Mariefred och fick här sin lägerstad år 1504.[1]

Mariefreds kloster, Monasterium pacis Mariae, eller Pax Mariae, har gitt navn til byen Mariefred. Det var det eneste kartusianerklostret i Norden og et av de sist etablerte klostrene i Sverige før reformasjonen.

Det var erkebiskop Jakob Ulfsson i Uppsala og biskop Kort Rogge i Strängnäs som virket for at den eksklusive og ansette kartusianerordenen skulle etableres i Sverige. Etter begjæring fra riksforstanderen Sten Sture den eldre ble i 1493 munkene Fikke Dyssin og Johannes Sanderi og to lekbrødre sendt fra kartusianerklostret Marienehe ved Rostock til Sverige for et møte med riksrådet. Sten Sture overlot senere samme år gården Gripsholm i Selebo härad i Södermanland til kartuserne og skjenket i 1502 ytterligere noen gårder i nærliggende sokn.

Klostret ble oppført på den høyde der nå Mariefreds kyrka ligger, midt imot Gripsholms slott. Klosterkirken ble innviet 15. februar 1504. Over bakken finnes idag ingen levninger fra klosteret. Gustav Vasa lot rive bygningene og teglet ble benyttet da Gripsholms slott ble bygd. En kjellere og rester av klosterets murer er påtruffet sør for kirken. En liten steinsamling, som ble funnet ved utgravninger i klostergrunnen, finnes i kirkens tårnrom.

Lekbrødrene i Mariefreds kloster innrettet i 1498 et boktrykkeri. Der ble boken De dignitate et utilitate psalterii b. Marie virginis av Alanus de Rupe trykket. Den fikk spredning over hele Europa og påvirket kraftig senmiddelalderens fromhetsliv.

Klosterets eksistens ble kortvarig idet det i 1526 ble det første kloster som ble inndratt av Gustav Vasa. Han gjorde i desember 1525 krav på godset i egenskap av arvtaker etter Sten Sture den eldre, som hadde donert gården til klostret med det vilkår at gården skulle tilbakeføres til de rette arvinger dersom klosteret eller ordenen ikke lengre ble holdt ved makt. Kravet ble legitimert riksrådet i januar 1526.

I kapittelet Utveckling i Svenska öden och äventyr gjengir August Strindberg en tenkt hendelse der munkene hadde innkalt en kunstner for å male en altertavle i det nye klosteret.

referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carl-Johan Clemedson, Kartusianklostret Mariefred vid Gripsholm, 1989, ISBN 91-85066-97-4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • August Strindberg och Sörmland, av Per E Berg (Årsboken Sörmlandsbygden 1949).
  • Klostren och reformationen, av Martin Berntson (Artos och & Normas bokförlag 2003).
  • Medeltidens ABC, 2:a upplagan, SHM 1985
  • Nordisk Familjebok (Uggleupplagan)
  • Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen, Årg. XXII 1935
  • När klostermurarna revos, av Magnus Collmar (Årsboken Sörmlandsbygden 1968).
  • Sörmländska kloster, av Per E Berg (Södermanlands Nyheter, särtryck 1949).