Marie Pedersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marie Pedersen
Født16. januar 1893[1]
Trondheim
Død27. juni 1990 (97 år)
Søsken Sverre Pedersen, Harald Pedersen
Utdannet ved Université de Genève, Universitetet i Zürich
Beskjeftigelse Forfatter, pedagog
Nasjonalitet Norge

Marie Pedersen (født 16. januar 1893 i Trondheim, død 27. juni 1990) var en norsk pedagog og forfatter. Hennes foreldre var dampskipslos Hans og Christine Pedersen.

Marie Pedersen tok eksamen artium ved Trondheim katedralskole i 1912. Hun deretter tok Lærerprøven ved Elverum lærerskole i 1913 påfølgt av Diplomeksamen fra Institut des Sciences de l’Education Université de Genève i 1931.

Marie Pedersen var lærer ved folkeskolen i Trondheim i årene 1913-1928. Hun var styrer for hjelpeskolen i Trondheim i perioden 1928-1939. Fra 1939 var hun direktør for Døve-, blinde og åndssvakeskoledirektoratet i Kirke- og undervisningsdepartementet. 1. juni 1951 ble dette direktoratet slått sammen med Direktoratet for skolehjemmene til Direktoratet for spesialskolene, og Marie Pedersen fortsatte som direktør for det nye direktoratet. Hun gikk av etter oppnådd aldersgrense i 1963. Direktoratet ble nedlagt 1. juli 1963, og oppgavene overført til Kontoret for spesialskolene og det nyoppnevnte Spesialskolerådet.

Marie Pedersen utga «Intelligensprøving av barn» i 1933 og «De evnesvake i skole og samfunn» i 1946, den siste i samarbeid med Ingolf Eik. Hun publiserte en rekke artikler i norske og utenlandske tidsskrifter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Marie Lovise Pedersen, Marie_Pedersen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]