Hopp til innhold

Mariahilf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mariahilf

Våpen

LandØsterrikes flagg Østerrike
Postnummer1060
Areal1,48 kvadratkilometer[1]
Befolkning31 386[2] (2024)
Bef.tetthet21 206,76 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.198 meter
Nettsidewww.wien.gv.at/mariahilf/
Kart
Mariahilf
48°11′43″N 16°20′59″Ø
Mariahilf på Commons
Mariahilfs plassering i Wien

Mariahilf er det sjette av de 23 distrikter i Østerrikes hovedstad Wien. Det ligger nær Wiens sentrum og ble etablert som et distrikt i 1850.[3] Mariahilf er tett befolket storbyområde med mange boliger.[4] Per 2014 bodde det 30 613 innbyggere fordelt på 1,48 km².[5]

Plassering

[rediger | rediger kilde]
Mariahilfer Kirche (kirke).
Wienzeile til Otto Wagner.

Mariahilf ligger sørvest for Wiens sentrale Innere Stadt. Mot nord ligger Mariahilfer Straße, Wiens viktigste handlegate, som utgjør grensen mot Neubau. I sør ligger dalen som elven Wien løper gjennom, og i vest ligger Gürtel.

Distriktet består av fem historiske forsteder («vorstädte»); Mariahilf, Gumpendorf, Windmühle, Magdalenengrund og Laimgrube.

Historie

[rediger | rediger kilde]

De eldste bebyggelsene rundt de romerske veiene i området ble utviklet rundt år 1000. I 1428 brukes navnet Im Schöff for første gang, men dette navnet gikk tapt da et maleri fra byen Passau ble satt opp i et kapell på kirkegården, et maleri som ble kjent som Mariahilf – «(Jomfru) Marias hjelp». Bebyggelsen økte etter Tyrkias andre beleiring av Wien i 1683. Området var taktisk viktig fordi veien til Schönbrunn-palasset gikk gjennom det.

Gumpendorf ble nevnt for første gang i 1130, og utviklet seg fra et gammelt romersk vakttårn. Det var underlagt mange føydalherrer, og ble til slutt solgt til Wien kommune i 1798.

Magdalenengrund var opprinnelig kjent som Im Saugraben an der Wien auf der Gstätten («I purkegropen ved Wien-elven på engen»). I 1698 ble noen jordområder lagt ut for salg med tanke på bebyggelse.

Laimgrube (leiregruven) er trolig den eldste delen av Mariahilf. Den var nevnt allerede i 1291, men har eksistert siden 1000-tallet. Navnet stammer fra den leirete jorden her som ble brukt til å produsere murstein.

Windmühle (vindmølle) utviklet seg fra et føydalt gårdsbruk som ble brukt av ulike munkeordener. I 1529 ble den ødelagt i forbindelse med beleiringen av Wien. Keiser Ferdinand I overførte eierskapet til Johann Francolin, under den betingelsen at han skulle bygge vindmøller her. Kun én mølle ble bygd.

6. mars 1850 ble de 5 forstedene slått sammen til Wiens 5. distrikt. Men da Wieden ble delt i to i 1861 ble Mariahilf i stedet Wiens 6. distrikt. I 1862 ble noen områder nord for Mariahilfer Straße avstått til den 7. distrikt, Neubau.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Noen av bygningene til Wiens tekniske universitet ligger i dette distriktet. I tillegg ligger Franz Schubert-konservatoriet her, samt fagskoler innen elektro, IT, metallurgi, glass-keramikk, sanitetssystemer, varme og luftkondisjonering.

Kjente personer knyttet til Mariahilf

[rediger | rediger kilde]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.wien.gv.at/mariahilf/.
  2. ^ https://www.statistik.at/suche?L=0&id=582&tx_solr%5Bq%5D=Bev%C3%B6lkerung+zu+Jahresbeginn+nach+Politischen+Bezirken+bzw.+Wiener+Gemeindebezirken+seit+2002.
  3. ^ Wien.gv.at-mariahilf[død lenke]
  4. ^ Wien distriktsdata: wien.gv.at, 2008 Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine. (PDF)
  5. ^ «Statistik Austria – Bevölkerung zu Jahresbeginn seit 2002 nach Politischen Bezirken», Statistik Austria.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mariahilf&oldid=23000952»