Mariahilf
Mariahilf | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | ![]() | ||||
Postnummer | 1060 | ||||
Areal | 1,48 km²[1] | ||||
Befolkning | 31 651[2] (2020) | ||||
Bef.tetthet | 21 385,81 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 198 meter | ||||
Nettside | www | ||||
![]() Mariahilf 48°11′43″N 16°20′59″Ø | |||||
Mariahilf er det sjette av de 23 distrikter i Østerrikes hovedstad Wien. Det ligger nær Wiens sentrum og ble etablert som et distrikt i 1850.[3] Mariahilf er tett befolket storbyområde med mange boliger.[4] Per 2014 bodde det 30 613 innbyggere fordelt på 1,48 km².[5]
Plassering[rediger | rediger kilde]
Mariahilf ligger sørvest for Wiens sentrale Innere Stadt. Mot nord ligger Mariahilfer Straße, Wiens viktigste handlegate, som utgjør grensen mot Neubau. I sør ligger dalen som elven Wien løper gjennom, og i vest ligger Gürtel.
Distriktet består av fem historiske forsteder («vorstädte»); Mariahilf, Gumpendorf, Windmühle, Magdalenengrund og Laimgrube.
Historie[rediger | rediger kilde]
De eldste bebyggelsene rundt de romerske veiene i området ble utviklet rundt år 1000. I 1428 brukes navnet Im Schöff for første gang, men dette navnet gikk tapt da et maleri fra byen Passau ble satt opp i et kapell på kirkegården, et maleri som ble kjent som Mariahilf – «(Jomfru) Marias hjelp». Bebyggelsen økte etter Tyrkias andre beleiring av Wien i 1683. Området var taktisk viktig fordi veien til Schönbrunn-palasset gikk gjennom det.
Gumpendorf ble nevnt for første gang i 1130, og utviklet seg fra et gammelt romersk vakttårn. Det var underlagt mange føydalherrer, og ble til slutt solgt til Wien kommune i 1798.
Magdalenengrund var opprinnelig kjent som Im Saugraben an der Wien auf der Gstätten («I purkegropen ved Wien-elven på engen»). I 1698 ble noen jordområder lagt ut for salg med tanke på bebyggelse.
Laimgrube (leiregruven) er trolig den eldste delen av Mariahilf. Den var nevnt allerede i 1291, men har eksistert siden 1000-tallet. Navnet stammer fra den leirete jorden her som ble brukt til å produsere murstein.
Windmühle (vindmølle) utviklet seg fra et føydalt gårdsbruk som ble brukt av ulike munkeordener. I 1529 ble den ødelagt i forbindelse med beleiringen av Wien. Keiser Ferdinand I overførte eierskapet til Johann Francolin, under den betingelsen at han skulle bygge vindmøller her. Kun én mølle ble bygd.
6. mars 1850 ble de 5 forstedene slått sammen til Wiens 5. distrikt. Men da Wieden ble delt i to i 1861 ble Mariahilf i stedet Wiens 6. distrikt. I 1862 ble noen områder nord for Mariahilfer Straße avstått til den 7. distrikt, Neubau.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Noen av bygningene til Wiens tekniske universitet ligger i dette distriktet. I tillegg ligger Franz Schubert-konservatoriet her, samt fagskoler innen elektro, IT, metallurgi, glass-keramikk, sanitetssystemer, varme og luftkondisjonering.
Kjente personer knyttet til Mariahilf[rediger | rediger kilde]
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
- Arik Brauer-huset
- Mariahilf brannstasjon
- Gustav Adolf-kirken
- Luftverntårnet, med akvariet Haus des Meeres
- Raimundteateret
- Theater an der Wien
- Maria Hilf-kirken
- Gumpendorf-kirken
- Naschmarkt
- Fillgraderstiege
- Franz Schubert-konservatoriet
- Mariahilfer Straße
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.wien.gv.at/mariahilf/.
- ^ «Statistik Austria - Bevölkerung zu Jahresbeginn 2002–2020 nach Gemeinden (Gebietsstand 1.1.2020)». Besøkt 9. februar 2021.
- ^ Wien.gv.at-mariahilf[død lenke]
- ^ Wien distriktsdata: wien.gv.at, 2008 Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine. (PDF)
- ^ «Statistik Austria – Bevölkerung zu Jahresbeginn seit 2002 nach Politischen Bezirken», Statistik Austria.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Mariahilferstrasse: Wiens største handlegate.
- Offisiell hjemmeside – Mariahilf