Marcabru
| Marcabru | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1110-årene Gascogne | ||
| Død | 1150-årene Auvillar | ||
| Beskjeftigelse | Trubadur, lyriker, komponist | ||
| Periode | Musikk i middelalderen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Aktive år | 1130–1150 | ||
Marcabru (fl. 1130–1150) var en oksitansk trubadur. Med over 40 tilskrevne sangtekster, hvorav fire med tilhørende musikk, er han forholdsvis godt dokumentert.
Marcabru regnes til de tidligste kjente trobadorer innen trobar clus («lukket» stil), en diktform som bevisst spilte på obskure allusjoner og var beregnet på en snever krets «innvidde».
Liv[rediger | rediger kilde]
Lite er kjent om Marcabrus liv. De to bevarte vidaene om ham ser ut til å ha tolket opplysninger i et utvalg av diktene hans og avviker til dels sterkt fra hverandre.[1]
En kort vida, MS. BNF 12473, forteller at Marcabrun var sønn av en fattig kvinne fra Gascogne ved navn Marcabruna, at han skrev dårlig poesi og satire, og at han sa mye nedsettende om kvinner og kjærlighet. Disse opplysningene kommer åpenbart fra diktet 293,18.[2]
I en lengre og mer utførlig vida fortelles det at han var et hittebarn som ble funnet foran porten til en rik mann. Han ble oppfostret i Aldric del Vilars hushold og fikk undervisning i musikk og diktekunst av trobadoren Cercamon. Tidlig i livet gikk han under navnet Pan perdut («tapt brød»), senere tok han navnet Marcabru. Etterhvert ble han en kjent størrelse og sa mye stygt om greven av Gascogne, som tilslutt fikk ham likvidert. Denne vidaen henter sannsynligvis opplysningene fra diktene 16b,1 og 293,43 og fyller på med ren gjetning; koblingen til Cercamon regner moderne historikere som tvilsom.
Noe mer fundert er hypoteser som historikere i senere tid har utviklet med utgangspunkt i spredte kilder, antydninger i Marcabrus tekster og ulike andre indisier. Ifølge disse hypotesene kan han meget vel ha kommet fra enkle kår i Gascogne. I 1130-årene var han åpenbart ved hoffet til hertug Vilhelm X av Akvitania som var sønn av den første trobador med bevarte sanger, Vilhelm IX. I 1137 fulgte Marcabru Vilhelms datter, Eleonore av Akvitania, til Paris der hun skulle giftes bort til kong Ludvig VII av Frankrike. Det synes ikke som om han ble lenge i Paris, men begav seg til Nord-Spania og gikk i tjeneste hos kong Alfonso VII av Castilla og Leon. Her propaganderte han for reconquista, og i diktet som begynner med Pax in nomine Domini! kaller han Spania et lavador, et «vaskerom» der ridderne kunne komme for å rense sine sjeler i kampen mot de vantro.[3]
Verk[rediger | rediger kilde]
Marcabru hadde åpenbart fått en del utdanning og skapte verk i nesten alle av sin tids lyrikkformer. Hans samtidige anerkjente ham som dikter selv om han ser ut til å ha vært en person som mer enn gjerne tok på seg rollen som kritiker og satiriker.
De drøyt 40 diktene som er tilskrevet Marcabru er lærde, mange er vanskelige, enkelte obskøne. Et gjennomgangstema er adelens moral, som han kritiserer som «falsk», idet han mente at standsmedlemmene – både kvinner og menn – søkte fysisk nytelse framfor «ren», høvisk kjærlighet. Han rakket også ned på hykleri blant de geistlige.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Ronny Baier: «AQUITANIEN, Eleonore von» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 25, Nordhausen 2005, ISBN 3-88309-332-7, sp. 314–373.
- Simon Barton: The Aristocracy in Twelfth-Century León and Castile. Cambridge: Cambridge University Press, 1997. ISBN 0-521-49727-2.
- Simon Gaunt: Troubadours and Irony. Cambridge: Cambridge University Press, 1989. ISBN 0-521-35439-0.
- Dietmar Rieger, red., oversetting og kommentarer: Mittelalterliche Lyrik Frankreichs 1. Lieder der Trobadors. Provencalsk og tysk. Reclams Universalbibliothek, Stuttgart 1980 ISBN 3-15-007620-x (med fem av Marcabrus sanger)