Mantaro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mantaro
LandPerus flagg Peru
RegionerJunín, Huancavelica, Ayacucho
Lengde724 km
Nedbørfelt15 410 km²
StartJunín-sjøen
  – Høyde4 080 moh.
MunningSamløp med Ene
SideelverCunas, Ichu
Kart
Mantaro
10°55′17″S 76°16′43″V

Mantaro (spansk: Río Mantaro, quechua: Hatunmayo – «stor elv») er ei lang elv som renner gjennom de sentrale områdene av Peru. Mantaro er hydrografisk en del av Amazonas' nedbørfelt. Den er 724 km lang, med et nedbørfelt15 410 km².

Elvas løp[rediger | rediger kilde]

Mantaro renner ut fra den nordvestre enden av innsjøen Junín (4 080 moh og renner derfra i sørøstlig retning gjennom Mantarodalen, som er et viktig område for matproduksjon til hovedstaden Lima. Ved Sincamachay renner den gjennom Malpaso-reservoaret. Den passerer byene La Oroya, Jauja og Huancayo. 60 km sørøst for Huancayo renner elva gjennom Tablachaca-reservoaret. Nær byen Huanta endrer Mantaro retning og renner mot nord og nordvest, før den 50 km rett øst for Huancayo igjen snur mot øst-sørøst. Nord for Llochegua løper den sammen med Apurímac og danner elva Ene.

Mantaro renner gjennom regionene Junín, Huancavelica og Ayacucho. Deler av nedbørfeltet ligger også i Pasco-regionen. De største sideelvene er Cunas og Ichu.

Elva er utbygd til produksjon av vannkraft gjennom Mantaro hydroelektriske kompleks (Complejo Hidroenergético del Mantaro), som ligger i Tayacaja-provinsen i Huancavelica-regionen, og produserer 31% av all elektrisk kraft i Peru. Komplekset består av den 77 meter høye Tablachaca-demningen, hvor vannet føres via en 19,8 km lang tunell til en kraftstasjon på 798 MW som utnytter et 1000 meter høyt fall i den øverste av Mantaro-elvas to store svinger på vei ned mot Amazonas-bekkenet. Senere er det også bygget en andre kraftstasjon på 210 MW nedstrøms for den første.[1] For å regulere vannføringen i elva er det også bygget en lang rekke mindre demninger i Mantaros sideelver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «About us». ElectroPeru. Arkivert fra originalen 19. mai 2006. Besøkt 25. juli 2012.