Mannerheim–Hitler-opptaket
Hitler–Mannerheim-opptaket er et hemmelig opptak av en privat samtale mellom Adolf Hitler og Carl Gustaf Mannerheim i 1942. Den finske lydmannen Thor Damen, som arbeidet for Yle, lyktes å fange de første elleve minuttene av Hitlers og Mannerheims private samtale. Siden Hitler aldri tillot at noen tok opptak av ham uten hans samtykke, måtte opptaket gjøres i hemmelighet. Damen mente opprinnelig å ta opp offisielle bursdagstaler og Mannerheims respons, men fortsatte opptaket etter samtalen gikk fra offisiell til privat.
Schutzstaffel skjønte etterhvert at Damen tok opp samtalen, og de ba ham umiddelbart avslutte opptaket. SS var rasende, men Yle fikk beholde opptaket mot at det skulle skjules og aldri åpnes. Opptaket ble gitt til Kustaa Vilkuna, gitt tilbake til Yle i 1957, og gjort offentlig et par år senere. Det er det eneste kjente opptaket hvor Hitler snakker i en uoffisiell sammenheng, og en av få hvor han ikke hever stemmen. Samtalen går ut på at Hitler forklarer Operasjon Barbarossas fiasko, italienske tap i Nord-Afrika, Jugoslavia og Albania, bevæpningen i Sovjetunionen, og rumenske oljefelt.
Omstendigheter
[rediger | rediger kilde]Samtalen foregikk i Mannerheims private togvogn, hvor de to statslederne, sammen med tyske og finske regjeringsmedlemmer, skulle innta lunsj, drinker, og sigarer.[1] Den store mikrofonen sto klart og tydelig på vognens hattehylle, og tok opp de første elleve minuttene av samtalen.[1][2] Damen ble gitt oppdraget å ta opp offisielle bursdagstaler og hilsener, men siden ingen hadde fortalt Hitler at mikrofonen fortsatte å ta opp etter de offisielle talene, bestemte Damen å fortsatte opptaket.[3][4] Etter drøye elleve minutter forstod SS-vakter hva Damen drev med, og krevde at han stanset umiddelbart, blant annet med å gjøre en gest der de skar over sin hals med en finger.[1][3][4] SS krevde at opptaket skulle ødelegges, men Yle fikk beholde opptaket i en forseglet boks, og lovte å aldri åpne den igjen.[1][4]
Autentisitet
[rediger | rediger kilde]Etter opptaket ble gjort offentlig ment noen at opptaket var uekte, siden Hitlers stemme hørtes for myk ut.[3] Bilder tatt på samme dag viste at Hitler hadde drukket, noe som kunne påvirket hans stemme siden han sjelden drakk.[5] Etter å ha hørt opptaket bemerket Rochus Misch, Hitlers tidligere livvakt og radiooperatør, det følgende:
Han snakker normalt, men jeg har problemer med tonen; intonasjonen er ikke helt riktig. Noen ganger virker det greit, men andre ganger ikke. Jeg har en følelse at det er noen som etterligner Hitler. Det høres virkelig ut som noen etterligner han.[3]
Rochus Misch
Bundeskriminalamt i Tyskland undersøkte senere opptaket, og frekvenssjef Dr. Stefan Gfoerer erklærte: «Det er veldig åpenbart for oss at dette er Hitlers stemme.»[3]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Mannerheims togvogn hvor møte fant sted står utstilt utenfor en Shellstasjon ved den finske riksvei 12 i Sastamala. Den har vært åpen for offentligheten siden 1969.[6]
Opptaket ble brukt av den sveitsiske skuespilleren Bruno Ganz for å høre Hitlers talemåte da han forberedte seg på rollen som Hitler i filmen Der Untergang fra 2004.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Conversation Secretly Recorded in Finland Helped German Actor Prepare for Hitler Role». Helsingin Sanomat. Besøkt 2014-24-04.
- ^ NRK.no «Storm om Finlands Hitler-allianse»
- ^ a b c d e "Hitler's Secret Voice Recording" Arkivert 26. april 2014 hos Wayback Machine.. National Geographic. Retrieved 2014-12-03.
- ^ a b c Chapman, Clare (15. oktober 2004). «Finnish Radio To Air Unique Hitler Recording"». The Guardian. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ Dietrich 2010, s. 171.
- ^ «Marskin Salonkivaunu» Arkivert 1. august 2015 hos Wayback Machine. (på finsk). Kiskokabinetti. Besøkt 10. september 2014.
- ^ «Conversation secretly recorded in Finland helped German actor prepare for Hitler role». Helsingin Sanomat. 15. september 2004. Besøkt 10. september 2014.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dietrich, Otto (2010). The Hitler I Knew: Memoirs of the Third Reich's Press Chief. New York: Skyhorse. ISBN 978-1-60239-972-3.
- Weinberg, Gerhard (1980). The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II. Chicago, Illinois: Chicago Press. ISBN 978-0-226-88511-7.
- Virkkunen, Sakari (1994). Presidents of Finland II. Helsinki, Otava. ISBN 978-3-8329-5609-7.
- Reinhardt, Klaus (1992). Moscow – The Turning Point: The Failure of Hitler's Strategy in the Winter of 1941–42. Oxford: Berg Publishers. ISBN 978-0-85496-695-0.