Mall Girl
| Mall Girl | |||
|---|---|---|---|
| Opphav | Norge (2017) | ||
| Sjanger | Indierock, dream pop, Math rock | ||
| Nettsted | https://mallgirlband.com/ | ||
Mall Girl er et norsk rockeband i indie-jazz-landskapet, med base i Oslo, grunnlagt i 2017. Den første singelen kom i 2018 og det første albumet i 2022 på Jansen Records.
Medlemmer[rediger | rediger kilde]
- Bethany Forseth-Reichberg, vokal
- Iver Armand Tandsether, gitar
- Eskild Myrvoll, bass
- Veslemøy Narvesen, trommer
Gjennombrudd og konserter[rediger | rediger kilde]
Tandsether og Myrvoll gikk i samme klasse på Gjøvik videregående skole, og begynte å jamme i oktober 2017. Bandet ble samlet litt etter litt mens de fleste medlemmene gikk på Norges Musikkhøgskole.[1]
I april 2018 slapp Mall Girl sangen "Slay Queen". På grunnlag av denne ble Mall Girl Månedens Urørt på P3 i januar 2019, og etter spilling på Øyafestivalen, Livestock og Oslo Jazzfestival i 2018 ble det Trondheim Calling og Bylarm vinteren 2019.[1] Roskildefestivalen fulgte sommeren 2019, selv om bandet fortsatt bare hadde sluppet én singel. I Danmark fikk opptredenen 4,5 av 6 på Undertoner.dk og 5 av 6 på Soundvenue.[2][3]
Superstar[rediger | rediger kilde]
Gjennom 2020 og 2021 ble debutalbum og videre live-spilling stoppet og forsinket av pandemien. I slutten av april 2022 kom endelig bandets første album, Superstar. Det var produsert av Marcus Forsgren og utgitt av Jansen Records. Bandets selverklærte musikksjanger var math pop.[4] PopMatters (en) støttet betegnelsen, idet albumet i hovedsak vekslet mellom math rock (en) og dream pop (en).[5] Andre merkelapper var kombinasjoner av begrepene indie-, alt-, -rock og -pop.
Omslagsfotografiet ble tatt av Jonas Ersland på Tempelhof-flyplassen og deretter bildebehandlet. I en omtale av coverkunsten skreiv Klassekampen at det lite stjerneaktige bildet gjorde tittelen Superstar tankevekkende. Avisa noterte seg videre at bandet hadde gått vekk fra "den gjennomførte rosa-tyll-og-silke-estetikken" fra tidligere.[6] Ando Woltmann i Morgenbladet mente at den nye estetikken på pressebilder tilhørte "et slags Oslo-undergrunnens Abba".[7]
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Ando Woltmann var tidlig ute med å anmelde albumet, og opphøyde Mall Girl til en av representantene for en generasjon. Medlemmene i Mall Girl og beslektede band "behersker sine instrumenter, teknikk og musikk mye lengre ut i fingerspissene enn all tidligere, norsk populærmusikk". Ando Woltmann trakk blant annet fram Narvesen som "en gigant" man "må måpe av" og Tandsether "som en fullkommen universalgitarist".[7] Tandsether hadde ifølge Audun Vinger "perfeksjonert sin blanding av shred (en), jazzakkorder og popsensibilitet". Narvesens "karakteristiske jazztouch på cymbalene og overrumplende fills på trommesettet" gjorde musikken "levende og boblende".[8] Samtidig var det litt velutdannet og flinkis, mente Ando Woltmann; det hele var derfor "lydsporet til flinkisgenerasjonen". Rikdommen av musikalske referanser skar til tider i Woltmanns ører "som lyden av et tannlegeborr". Woltmann åpnet for at det kunne skyldes generasjonsforskjeller i holdninger til musikk.[7]
Universitas var inne på det samme, men mente at "mylderet av innfall og ideer som får utspille seg om hverandre, noen ganger i én og samme låt", var den største styrken. Dermed skilte Mall Girl seg ut fra "flinke, jazzutdanna Oslo-musikere som langer fengende indiepop", som Pom Poko og andre. Med variasjon mellom det myke og det harde klarte Mall Girl å skape både vakker og røff musikk. Samspillet var "så smooth som du får det" og gjort "med matematisk presisjon".[9] Anmeldelsen hos Musikknyheter.no trakk fram at bandet hadde skapt disse kontrastene for å unngå å gå for langt i én bestemt retning. Spesielt var "den fløyelsmyke og varme popvokalen til Bethany" brukt i dette henseende. Karaktergivingen her ble 8 av 10.[10] Noe tilsvarende sto i nettmagasinet The Quietus, hvor anmelderen tenkte seg at lockdown-adskillelsen mellom medlemmene var med på å sette grenser. Musikerne og vokalisten kunne spilt seg ut i én ytterlighet, men viste "en beundringsverdig tilbakeholdenhet" som holdt tingene "fra å spore av skinnene".[11] PopMatters ga 7 av 10 etter en nokså inngående beskrivelse av hvert av sporene.[5]
Geir Rakvaag i Dagsavisen ga terningkast 5 og slo fast at bandet var kreativt og utradisjonelt, og musikken var "heftige utblåsninger" fulle av "festlige gleder og overraskelser". Tross den høyere musikkutdanningen lignet ikke Mall Girl på Pom Poko, Fieh eller Juno.[4] Aftenposten ga også terningkast 5, igjen på grunn av vekselvirkninigen mellom "drømmende og rolig, tidvis hakkete og røft". Albumet var "lett å like" og "skikkelig gøy". Samtidig som det minnet om Pom Poko, Deerhoof (en) og Yvette Young (en) klarte Mall Girl å få fram "en unik stemme" i musikklandskapet.[12]
Charlotte Myrbråten i Klassekampen var den mest tilbakeholdne musikkritikeren. Hun nøyde seg med terningkast 4. Hun var inne på kritikken mot at musikerne hørtes velutdannede ut med "'riktige' referanser", men medga at den uforutsigbare "leken med taktskifter og stemninger virkelig fungerer" til tider. Hovedpoenget hennes var at låtskriverne ofte ville for mye samtidig, at de ikke klarte å redigere ned resultatet til en spiselig mengde og at noe av det derfor framsto "vinglete" og "for utmattende", ja rett og slett "likegyldige". Det samme gjaldt tekstene. Mens noen av dem var "virkelig bra", fantes det også "det mer likegyldige" på den fronten.[13]
Få andre kommenterte tekstene. Woltmann trakk dem fram som "hverdagslige betraktninger rundt gjenkjennelige følelser".[7] På Musikknyheter.no het det at tekster og låttematikk var kontrastert på samme måte som instrumentene: "alt fra nostalgi, usikkerhet og mørke, til kjærlighet lykke og tilfredshet".[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Rosa fusjonsmagi av Sissel-Alice Refsdal, P3.no 7. januar 2019
- ^ Konsertanmeldelse av Sofie Kock Aukdal, Undertoner.dk 2. juli 2019
- ^ Konsertanmeldelse av Perry MacLeod Jensen, Undertoner.dk 3. juli 2019
- ^ a b Albumanmeldelse av Geir Rakvaag, Dagsaivsen 29. april 2022
- ^ a b Albumanmeldelse av Chris Conaton, PopMatters 25. april 2022
- ^ «Coveret: Superstjernerulleskøyte» av FF, Klassekampens musikkmagasin 1. november 2021
- ^ a b c d Albumanmeldelse av Ando Woltmann, Morgenbladet 29. april 2022
- ^ «Total Pop» av Audun Vinger, DN-magasinet 22. april 2022
- ^ Albumanmeldelse av Oscar Grimstad, Universitas 5. mai 2022
- ^ a b Albumanmeldelse av Karl-Magnus Olsen, Musikknyheter.no 28. april 2022
- ^ Albumanmeldelse av Amanda Farah, The Quietus 29. april 2022
- ^ Albumanmeldelse av Eivind A.W. Stuen, Aftenposten 30. april 2022
- ^ Albumanmeldelse av Charlotte Myrbråten, Klassekampens musikkmagasin 2. mai 2022
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Albumanmeldelse av Alfie Verity, Dead Good Music 9. mai 2022
- Offisiell hjemmeside