Malariavaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Malariainfiserte mygg som skulle benyttes i infeksjonsforskning, 2021.
Malariaparasittens livssyklus
Malariamygg

En malariavaksiner er en vaksine som skal forebygge malaria.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den eneste godkjente vaksine pr. 2021 er RTS,S, kjent som Mosquirix.[1] Den er en rekombinant proteinbasert vaksine. Den krever fire injeksjoner.[1]

De første vaksineringsforsøk mot malaria fant sted i 1948, med inaktiverte merozoitter fra plasmodium falciparum.[2] Man hadde imidlertid ingen pålitelig metode for å telle plasmodiene, og bivirkningene fra adjuvantene var markante. Fra 1967 ble det utprøvde røntgenbestålte sporozoitter fra P. berghei.[3][4] Hemmende var særlig utforrdringen om å utvinne tilstyrekkelige mengder av sporozoitter. Fra 1990-tallet kom man inn på de spor som tidlig i 2020-årene viser seg mer lovende.

I tillegg til TTS,S, som er i ferd med å bli tatt i regulær bruk (2021), pågår det forskning på flere andre vaksinekandidater. Den mest lovende av dem som er kommet inn i utprøvingsstadiet er R21/Matrix-M, med en effektivitet på 77% i tidlige utprøvinger, og vesentlig høyere antistoffnivåer enn RTS,S-vaksinen.[5] Denne vaksinekandidaten var den første som syntes å ha nådd World Health Organizations (WHO) mål om at malariavaksiner burde ha i det minste 75% effektivitet.[6][5] Dersom den vaksinen skulle bli godkjent, kan over 200 millioner doser produseres årlig av Serum Institute of India.[5]

Andre malariavaksiner under utvikling er PfSPZ-vaksinen[7][8], en saRNA-vaksine[9], SPf66[10] og andre.

Det skjelnes mellom fire malariabærende arter som er farlige for mennesker. De overføres alle ved stikk av malariamyggen. En femte er lite farlig - slik at man sier at den kan gi benign malaria. Teoretisk måtte man utvikle egne vaksiner for hver av de fire farlige artene. Men ettersom plasmodium falciparum forårsaker 80% av all sykdomstilfeller og 90% av alle dødsfall i verden, konsenterer forskningen seg om denne arten.[11] Arten Plasmodium vivax er langt vanligere, og utløser malaria tertiana, men er altså mindre farlig for mennesker. De øvrige er P. ovale (særlig i Afrika, også i Sørøstasia), P. malariae (svært utbredt, nærmest ufarlig) og P. knowlesi (Sørøstasia).

Plasmodium-artene frembyr i løpet av sin livssyklus forskjellige innsatspunkter for vaksinene. De såkalte preerytrocyttære vaksinestoffer, som griper inn i parasittenes livssyklus innen de inntar de røde blodcellene, er kommet lengst i utviklingen.[12]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Mosquirix: Opinion on medicine for use outside EU». Besøkt 22. november 2019. 
  2. ^ J. Freund, K. J. Thomson: Immunization of monkeys against malaria by means of killed parasites with adjuvants. I: The American journal of tropical medicine and hygiene. Bind 28, nr 1, Januar 1948, S. 1–22, PMID 18898694.
  3. ^ R. S. Nussenzweig, J. Vanderberg, H. Most, C. Orton: Protective immunity produced by the injection of x-irradiated sporozoites of plasmodium berghei. I: Nature. Bind 216, Nummer 5111, Oktober 1967, S. 160–162, PMID 6057225.
  4. ^ K. H. Rieckmann, P. E. Carson, R. L. Beaudoin, J. S. Cassells, K. W. Sell: Letter: Sporozoite induced immunity in man against an Ethiopian strain of Plasmodium falciparum. I: Transactions of the Royal Society of Tropical Medicine and Hygiene. Band 68, Nummer 3, 1974, S. 258–259, PMID 4608063.
  5. ^ a b c «Malaria vaccine becomes first to achieve WHO-specified 75% efficacy goal». 23. april 2021. Besøkt 24. april 2021. 
  6. ^ «Malaria vaccine hailed as potential breakthrough». 23. april 2021. Besøkt 24. april 2021. 
  7. ^ «SANARIA PfSPZ VACCINE AGAINST MALARIA RECEIVES FDA FAST TRACK DESIGNATION» (PDF). Sanaria Inc. 22. september 2016. Besøkt 23. januar 2017.  Arkivert 23. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Promising malaria vaccine to be tested in first large field trial». Nature. April 2019. PMID 32291409. doi:10.1038/d41586-019-01232-4. 
  9. ^ «First vaccine to fully immunize against malaria builds on pandemic-driven RNA tech» (engelsk). 25. februar 2021. Besøkt 1. mars 2021.  Arkivert 1. mars 2021 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Vaccines for preventing malaria (SPf66)». The Cochrane Database of Systematic Reviews (2): CD005966. April 2006. PMC 6532709Åpent tilgjengelig. PMID 16625647. doi:10.1002/14651858.CD005966. 
  11. ^ Bruno Douradinha, Maria M. Mota, Adrian J. F. Luty, Robert W. Sauerwein: «Cross-Species Immunity in Malaria Vaccine Development: Two, Three, or Even Four for the Price of One?», i Infection and Immunity, bind 76, nr 3, 2008-03-01, ISSN 0019-9567, s 873–878, DOI=10.1128/IAI.00431-07, PMID=18056479
  12. ^ Wolfram Gottfried Metzger, Zita Sulyok, Antje Theurer, Carsten Köhler: «Entwicklung von Impfstoffen gegen Malaria – aktueller Stand», i Bundesgesundheitsblatt - Gesundheitsforschung - Gesundheitsschutz, bind 63, n 1, 1/2020, |ISSN 1436-9990, s. 45–55, DOI=10.1007/s00103-019-03070-1, PMC=7223738, PMID=31828371