Malariavaksine
En malariavaksine er en vaksine som skal forebygge malaria.
Den første utrullinga av en malariavaksine starta 22. januar 2024 i Kamerun.[1][2] Den utrullede vaksinen tilbys gratis til spedbarn under seks måneder,[1] og skal ifølge amerikanske forskere være effektiv i 36 % av malariatilfeller.[3] Denne utrullinga kommer etter forsøksprogrammer siden 2019 i Kenya, Malawi og Ghana, der dødelighet av barn i gyldig alder ble redusert med 13 %.[2][4]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Den eneste godkjente vaksine pr. 2021 er RTS,S, kjent som Mosquirix.[5] Den er en rekombinant proteinbasert vaksine. Den krever fire injeksjoner.[5]
De første vaksineringsforsøk mot malaria fant sted i 1948, med inaktiverte merozoitter fra plasmodium falciparum.[6] Man hadde imidlertid ingen pålitelig metode for å telle plasmodiene, og bivirkningene fra adjuvantene var markante. Fra 1967 ble det utprøvde røntgenbestålte sporozoitter fra P. berghei.[7][8] Hemmende var særlig utforrdringen om å utvinne tilstyrekkelige mengder av sporozoitter. Fra 1990-tallet kom man inn på de spor som tidlig i 2020-årene viser seg mer lovende.
I tillegg til TTS,S, som er i ferd med å bli tatt i regulær bruk (2021), pågår det forskning på flere andre vaksinekandidater. Den mest lovende av dem som er kommet inn i utprøvingsstadiet er R21/Matrix-M, med en effektivitet på 77% i tidlige utprøvinger, og vesentlig høyere antistoffnivåer enn RTS,S-vaksinen.[9] Denne vaksinekandidaten var den første som syntes å ha nådd World Health Organizations (WHO) mål om at malariavaksiner burde ha i det minste 75% effektivitet.[9][10] Dersom den vaksinen skulle bli godkjent, kan over 200 millioner doser produseres årlig av Serum Institute of India.[9]
Andre malariavaksiner under utvikling er PfSPZ-vaksinen[11][12], en saRNA-vaksine[13], SPf66[14] og andre.
Det skjelnes mellom fire malariabærende arter som er farlige for mennesker. De overføres alle ved stikk av malariamyggen. En femte er lite farlig - slik at man sier at den kan gi benign malaria. Teoretisk måtte man utvikle egne vaksiner for hver av de fire farlige artene. Men ettersom plasmodium falciparum forårsaker 80% av all sykdomstilfeller og 90% av alle dødsfall i verden, konsenterer forskningen seg om denne arten.[15] Arten Plasmodium vivax er langt vanligere, og utløser malaria tertiana, men er altså mindre farlig for mennesker. De øvrige er P. ovale (særlig i Afrika, også i Sørøstasia), P. malariae (svært utbredt, nærmest ufarlig) og P. knowlesi (Sørøstasia).
Plasmodium-artene frembyr i løpet av sin livssyklus forskjellige innsatspunkter for vaksinene. De såkalte preerytrocyttære vaksinestoffer, som griper inn i parasittenes livssyklus innen de inntar de røde blodcellene, er kommet lengst i utviklingen.[16]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- New Generation Vaccines. New York, N.Y: Marcel Dekker. 2004. ISBN 978-0-8247-4071-9.
- «Malaria: a complex disease that may require a complex vaccine.». New Generation Vaccines (3rd utg.). CRC Press. Januar 2004. s. 1763–1790. ISBN 978-0-429-15186-6.
- «Overview of Vaccine Strategies for Malaria». ibid (3rd utg.). CRC Press. ISBN 978-0-429-15186-6.
- «Malaria Transmission-Blocking Vaccines». New Generation Vaccines (3rd utg.). CRC Press. ISBN 978-0-429-15186-6.
- «Adjuvanted RTS, S and other protein-based pre-erythrocytic stage malaria vaccines.». New generation vaccines (3rd utg.). CRC Press. 2004. s. 851–60. ISBN 978-0-429-15186-6.
- «Plasmodium falciparum Asexual Blood Stage Vaccine Candidates: Current Status.». New Generation Vaccines (3rd utg.). CRC Press. ISBN 978-0-429-15186-6.
- The Jordan Report
- «Case studies: Potential malaria vaccine» (pressemelding). GlaxoSmithKline. 21. august 2009. Arkivert fra originalen 27. juli 2009. Besøkt 11. oktober 2021.
- «World's largest malaria vaccine trial now underway in seven African countries» (pressemelding). GlaxoSmithKline. 3. november 2009. Arkivert fra originalen 10. november 2009. Besøkt 11. oktober 2021.
- «Safety and immunogenicity of RTS,S/AS02D malaria vaccine in infants» (PDF). The New England Journal of Medicine. 359 (24): 2533–44. Desember 2008. PMID 19064623. doi:10.1056/NEJMoa0807773.
- «Safety of the RTS,S/AS02D candidate malaria vaccine in infants living in a highly endemic area of Mozambique: a double blind randomised controlled phase I/IIb trial». Lancet. 370 (9598): 1543–51. November 2007. PMID 17949807. doi:10.1016/S0140-6736(07)61542-6.
- «Efficacy of RTS,S/AS01E vaccine against malaria in children 5 to 17 months of age». The New England Journal of Medicine. 359 (24): 2521–32. Desember 2008. PMC 2655100
. PMID 19064627. doi:10.1056/NEJMoa0807381. - Roitt's essential immunology
. Oxford: Blackwell Science. 2001. ISBN 978-0-632-05902-7. - «DNA vaccines: immunology, application, and optimization*». Annual Review of Immunology. 18: 927–74. 2000. PMID 10837079. doi:10.1146/annurev.immunol.18.1.927.
- «A review of malaria vaccine clinical projects based on the WHO rainbow table». Malaria Journal. 11: 11. Januar 2012. PMC 3286401 . PMID 22230255. doi:10.1186/1475-2875-11-11.
- «Malaria: new vaccines for old?». Cell. 124 (4): 689–93. Februar 2006. PMID 16497579. doi:10.1016/j.cell.2006.02.011.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b NRK (22. januar 2024). «Verdens første malariavaksine-utrulling starter i Kamerun». NRK. Besøkt 22. januar 2024.
- ^ a b «Cameroon starts world-first malaria mass vaccine rollout». BBC (på engelsk). 22. januar 2024. Besøkt 22. januar 2024.
- ^ Laurens, Matthew B. (22. oktober 2019). «RTS,S/AS01 vaccine (Mosquirix™): an overview». Human Vaccines & Immunotherapeutics. 3. 16: 480–489. ISSN 2164-5515. PMC 7227679 . PMID 31545128. doi:10.1080/21645515.2019.1669415. Besøkt 22. januar 2024.
- ^ «Shipments to African countries herald final steps toward broader vaccination against malaria». www.unicef.org (på engelsk). Besøkt 22. januar 2024.
- ^ a b «Mosquirix: Opinion on medicine for use outside EU». European Medicines Agency (EMA). Arkivert fra originalen 23. november 2019. Besøkt 22. november 2019.
- ^ J. Freund, K. J. Thomson: Immunization of monkeys against malaria by means of killed parasites with adjuvants. I: The American journal of tropical medicine and hygiene. Bind 28, nr 1, Januar 1948, S. 1–22, PMID 18898694.
- ^ R. S. Nussenzweig, J. Vanderberg, H. Most, C. Orton: Protective immunity produced by the injection of x-irradiated sporozoites of plasmodium berghei. I: Nature. Bind 216, Nummer 5111, Oktober 1967, S. 160–162, PMID 6057225.
- ^ K. H. Rieckmann, P. E. Carson, R. L. Beaudoin, J. S. Cassells, K. W. Sell: Letter: Sporozoite induced immunity in man against an Ethiopian strain of Plasmodium falciparum. I: Transactions of the Royal Society of Tropical Medicine and Hygiene. Band 68, Nummer 3, 1974, S. 258–259, PMID 4608063.
- ^ a b c «Malaria vaccine becomes first to achieve WHO-specified 75% efficacy goal». EurekAlert!. 23. april 2021. Besøkt 24. april 2021.
- ^ «Malaria vaccine hailed as potential breakthrough». BBC News. 23. april 2021. Besøkt 24. april 2021.
- ^ «SANARIA PfSPZ VACCINE AGAINST MALARIA RECEIVES FDA FAST TRACK DESIGNATION» (PDF). Sanaria Inc. 22. september 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2016. Besøkt 23. januar 2017. «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 23. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2021.
- ^ «Promising malaria vaccine to be tested in first large field trial». Nature. April 2019. PMID 32291409. doi:10.1038/d41586-019-01232-4.
- ^ «First vaccine to fully immunize against malaria builds on pandemic-driven RNA tech». academictimes.com (på engelsk). 25. februar 2021. Arkivert fra originalen 1. mars 2021. Besøkt 1. mars 2021.
- ^ «Vaccines for preventing malaria (SPf66)». The Cochrane Database of Systematic Reviews (2): CD005966. April 2006. PMC 6532709 . PMID 16625647. doi:10.1002/14651858.CD005966.
- ^ Bruno Douradinha, Maria M. Mota, Adrian J. F. Luty, Robert W. Sauerwein: «Cross-Species Immunity in Malaria Vaccine Development: Two, Three, or Even Four for the Price of One?», i Infection and Immunity, bind 76, nr 3, 2008-03-01, ISSN 0019-9567, s 873–878, DOI=10.1128/IAI.00431-07, PMID=18056479
- ^ Wolfram Gottfried Metzger, Zita Sulyok, Antje Theurer, Carsten Köhler: «Entwicklung von Impfstoffen gegen Malaria – aktueller Stand», i Bundesgesundheitsblatt - Gesundheitsforschung - Gesundheitsschutz, bind 63, n 1, 1/2020, |ISSN 1436-9990, s. 45–55, DOI=10.1007/s00103-019-03070-1, PMC=7223738, PMID=31828371